Den stor hvite flokk!
Åp. 7, 9 - 17
9. Deretter så jeg – og se: En stor skare som ingen kunne telle, av alle
folkeslag og stammer og folk og tungemål. De stod for tronen og for Lammet,
kledd i lange hvite kjortler, og med palmegrener i sine hender. 10. Og de ropte
med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og
Lammet. 11. Alle englene stod omkring tronen og om de eldste og om de fire
livsvesener, og de falt ned for tronen på sitt ansikt og tilbad Gud, og sa: 12.
Amen! Velsignelsen og herligheten og visdommen og takken og æren og makten og
styrken tilhører vår Gud i all evighet! Amen. 13. Og en av de eldste tok til
orde og sa til meg: Disse som er kledd i de lange hvite kjortler – hvem er de?
Og hvor er de kommet fra? 14. Jeg sa til ham: Herre, du vet det! Og han sa til
meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine
kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. 15. Derfor er de for Guds trone og
tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise
sin bolig over dem. 16. De skal ikke hungre mer, heller ikke tørste mer. Solen
skal ikke falle på dem, eller noen hete. 17. For Lammet, som er midt for tronen,
skal vokte dem og føre dem til livets vannkilder. Og Gud skal tørke bort hver
tåre fra deres øyne.
"Deretter så jeg
– og se!" (v.9).
Han så - og nå oppfordrer han deg til å se! - ja, ønsker at du må se det
samme. Det er det sanne kristne vitnesbyrd.
En har av Herrens Ånd fått åpnet sine øyne, og sett det som har betydning for oss mennesker, ja, en har fått skue inn i Guds råd. Og dette vil en da gjerne bringe videre.
Tenk for et syn å
bringe videre, det Johannes så her!: "En stor skare som ingen kunne telle, av
alle folkeslag og stammer og folk og tungemål"
(v.1).
Han så dem stå for Guds trone, og han så ved hva de sto for Guds trone.
Han så den frelste skare - den store hvite flokk - og han så ved hva de
var det. Det er dette han oppfordrer deg til å se. For du ser det like
klart, og reelt, i ordet her, som han som så det med sine egne øyne. Det er
nemlig en øyenvitnebeskrivelse du her får presentert for deg.
Det er bare én grunn til at du ikke skal se dette, og det er at du ikke vil
tro. Du vil ikke tro Guds Ånd som åpenbarte dette for Johannes, og du vil ikke
tro Johannes som bringer vitnesbyrdet videre til deg. Du skyver ifra deg den
store nåde du er gjenstand for, nettopp nå, i dette øyeblikk. For her åpenbares
det for deg, hvordan, og ved hva, også du kan befinne deg i den store
hvite flokk for tronen, en dag: "De har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite
i Lammets blod" (v.14b).
Årsaken til denne ufattelige glede - en i evighet stadig økende glede - har sin
årsak i, at de er kommet ut av den store trengsel - de ser seg altså fridd ut,
og for evig berget fra all trengsel - de lange hvite kjortler som beviser
deres uskyld, - at de er fullkomment rene, - til og med overfor den tre ganger
hellige Gud. Derfor står de også for tronen med palmegrener i hendene, symbolet
på seier og glede. Og alt dette har igjen sin årsak i én eneste persons gjerning
- én manns frivillige soning av deres synd. Lammets blod er årsaken! Som Peter
uttrykker det: "En rettferdig for urettferdige"
(1 Pet. 3,18).
Dvs. at Han tok vår plass - hvilket forårsaket, at Han måtte utøse sitt blod for
vår synds skyld - og vi fikk Hans plass - hvilket da altså forårsaket at vi,
"rene som Lammet om tronen får stå."
"Vi skal lese om
Ham, den ene rettferdige, og den store hvite flokk også et annet sted i
Skriften: "Så sier Gud Herren, som skapte himmelen og utspente den, som bredte
ut jorden med det som gror på den, han som gir åndepust til folket som bor på
den, og ånd til dem som ferdes på den: Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og
tatt deg ved hånden. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, til
et lys for hedningene, for at du skal åpne blinde øyne, føre de bundne ut av
fangehullet og føre dem som sitter i mørke, ut av fengslet"
(Jes 42,5-7).
Men er dette det samme folket? Disse ser da ganske annerledes ut! Ja, men det er
nettopp det samme folket. Hedninger, dvs. mennesker som befinner seg i et totalt
åndelig mørke, uten det Guds lys som Israel hadde, uten håp og uten Gud i
verden, uten del i Guds rike. Blinde, leser vi videre, og da er det ikke tale om
bare legemlig blinde, men åndelig. Bundne var de, i et fangehull, og de satt i
mørke i fengslet. Er ikke dette nettopp trengsel å bli fridd ut av? Når
vi leser om en store trengsel, så tenker vi helst på ytre forfølgelse og
vanskeligheter pga. vitnesbyrdet om Jesus - og det er ingen tvil om at det er
hva det er tale om, - men ikke bare det, det er også tale om den trengsel som er
forårsaket av at vi er, som vi er.
Hva er det du har slitt mest med som en kristen? - er det ikke nettopp deg selv
- dine karakterbrist, ditt temperament, din synd, dine stadige fall o.l. Og tenk
deg da under en massiv ytre forfølgelse av Guds rikes fiender, å ha dette å
slite med i tillegg! - Midt under forfølgelsen utenfra, må du også spørre: Mon
jeg kan være en kristen i det hele tatt, slik som jeg er? Vi skjønner det er
tale om stor trengsel!
Det er også en stor feil, vi ofte gjør, når vi leser om hedningen, og hedningens
situasjon, i Skriften - vi tenker at dette er noe som føles, og
oppleves, slik. F.eks. å være blind, befinne seg i et fangehull, og sitte i
mørke i et fengsel. Men det er ikke hva Guds ord taler om, hvordan vi føler og
opplever det - Guds ord beskriver den reelle situasjonen, rett og slett
sannheten om vår stilling, enten vi opplever det slik eller ikke.
Dette er noe som føles, og oppleves, av hedningen, først den dagen han blir vakt
ved Guds Ånds forkynnelse av Ordet, og begynner å få åpnet øynene for sin sanne
stilling. Når han da begynner å streve etter frigjørelse fra det som binder ham
borte fra Gud, borte fra lyset, borte fra friheten og Guds fred, da både føles,
og oppleves, det som Guds ord taler om. Jeg er bundet av sterkere bånd, enn jeg
selv kan fri meg ut av. Da først stiger ropet om frelse opp til Gud! Og først da
er ordet om blodet, den kostbare pris, aktuell!
Slike, som altså hadde måttet rope til Gud om frelse, var det som nå flokket seg
om tronen!
Vi aner en forundring også hos apostelen Johannes, når han ser disse. På
spørsmålet om hvem de var, sier Han til den eldste: "Herre, du vet det!"
(v.14a).
Han så flokken, og forsto vel at det måtte være de frelste, men det er som om
det er noe han ser, som gjør at han ikke er helt sikker - derfor dette:
"Du vet det!" Kan hende så Johannes så mange der, som han ikke hadde
ventet å se? Som Luther sier ved en anledning, at der - i den store hvite flokk
- vil du finne mange som du ikke hadde ventet å finne der, og savne mange du
hadde ventet skulle være der. Iallfall vet vi av ordet, at Jesus satte seg til
bords med tollere og syndere
(Luk. 5,30), noe som nok ikke
bare forundret fariseerne og de skriftlærde, men også disiplene.
Men nå står de
altså der og priser Herren, og hør! hva de sier: "Amen! Velsignelsen og
herligheten og visdommen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud
i all evighet! Amen" (v.12).
Her finner du ikke noe selvvitnesbyrd! Her har de ikke noe eget å synge om, nei,
her ser de fullt ut, at alt er av Ham. Les bare deres pris, en gang til.
Disse er det som vitner allerede her på jord: "Bare i håp til Gud er min sjel
stille, fra ham kommer min frelse. Han alene er min klippe og min frelse, min
borg, jeg skal ikke rokkes meget"
(Slm. 62,2f).
Vi nevnte, - som
ordet her vitner om - årsaken til denne ufattelige herlighet: "de har tvettet
sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod"
(v.14b).
Og så følger det neste verset opp, begynnende med et ord du gjerne må sette en
tykk rød strek under - for dette er et Guds ords vitnesbyrd, du nok dessverre
ofte glemmer - : "Derfor!" "Derfor er de for Guds trone!"
(v.15a).
Og derfor har de del i den velsignelse og salige tilstand som beskrives i
de neste vers. Alene derfor!
"Han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem. De skal ikke hungre
mer, heller ikke tørste mer. Solen skal ikke falle på dem, eller noen hete. For
Lammet, som er midt for tronen, skal vokte dem og føre dem til livets
vannkilder. Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne"
(v15b-17).
Merk deg hva som her står om Lammet - Han som her på jord er vår sjels hyrde og
tilsynsmann " (1 Pet. 2,25),
- Han forblir dette også i evigheten: "For Lammet, som er midt for tronen, skal
vokte dem og føre dem til livets vannkilder." Også der, - selv om vi der er
blitt Ham lik (1 Joh. 3,2),
- skal Han være vår hyrde, den vi har vårt alt i - også vår likhet med Ham. For
vi skal bli lik Ham, fordi vi ser Ham som Han er
(1 Joh. 3,2).
Du som må forundre deg her på jord, at du skal få høre til blant dem som virkelig er på vei hjem til himmelen, og som kommer til forundre deg uendelig mye mer, den dag du faktisk er der, fordi du ser sant på deg selv - du skal få høre budskapet igjen og igjen, inntil du er fremme på det!: "Derfor er de for Guds trone!" fordi de "tvettet sine kjortler og gjorde dem hvite i Lammets blod."
Hvem andre opplever noe
behov for å tvette - vaske - sine klær, enn de som ser dem urene?
Her går mange på vei til himmelen - i sine egen tanker og meninger iallfall -
som aldri opplever noe behov for hel og full renselse, som aldri opplever noe
behov for å skjule seg i en annens rettferdighet og åndelighet. Det er de som
mange skal forvente å se der - i den store hvite flokk, - men komme til å savne!
Det er alvoret i denne teksten - det er bare en vei inn til denne herlighet og
salighet - og den heter Lammets blod, utøst (gitt) til syndenes
forlatelse for oss.
Det blir sunget en
sang av enfoldige små,
Men de selvkloke vil ikke høre derpå.
Den blir sunget i dag, som de sang den i går
Det er sangen som lærdommen ikke forstår.
Det er sangen om
blodet - Guds evige pakt -
Om det hellige offer Han selv har fullbrakt.
Det er sangen om blodet, den kostbare pris,
Som alene kan åpne et stengt paradis.