Herrens gjerning
Joh. 6, 1 - 15.
"1. Etter dette drog Jesus over til den andre siden av Galilea-sjøen, også
kalt Tiberias-sjøen. 2. En stor folkemengde fulgte Ham, fordi de så de tegn som
Han gjorde på de syke. 3. Jesus gikk opp i fjellet, og der satte Han seg sammen
med sine disipler. 4. Og påsken, jødenes høytid, var nær. 5. Da nå Jesus løftet
sine øyne og så at en stor folkemengde kom til Ham, sa Han til Filip:
Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få noe å ete? 6. Men dette sa Han for å
prøve ham, for Han visste selv hva Han ville gjøre. 7. Filip svarte Ham: Brød
for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem skal få et lite stykke! 8.
En av Hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til Ham:
9. Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker. Men hva er det til
så mange? 10. Jesus sa:
La folket sette seg ned! Det var mye gress på stedet, og mennene satte seg da
ned. Tallet på dem var omkring fem tusen. 11. Jesus tok brødene og takket, og
Han delte ut til dem som satt der. Likeså delte Han ut av småfiskene, så mye de
ville ha. 12. Da de var blitt mette, sier Han til sine disipler:
Sank sammen stykkene som er blitt til overs, slik at ingenting går til spille!
13. De sanket da sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem
byggbrødene, som var blitt til overs etter dem som hadde spist. 14. Da nå folket
så det tegnet Han hadde gjort, sa de:
Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden. 15. Da nå Jesus skjønte
at de ville komme og ta Ham med makt for å gjøre Ham til konge, trakk Han seg
igjen tilbake og gikk opp i fjellet, Han selv alene."
To ganger
i sitt liv her på jorden, gjorde Jesus dette veldige under . den ene gang fylte
de sju kurver, med det som ble til overs, og denne gang tolv - og viste også ved
det hvem Han er.
Det er nemlig hovedhensikten med det Jesus gjør og sier - at du skal se
hvem Han er. Ja, det er hovedhensikten med hele Skriften, at vi skal se
herligheten i Jesu Kristi åsyn (2 Kor.4,6), - den
herlighet vantroens barn ikke ser fordi denne verdens gud (Satan), har
forblindet deres sinn (2 Kor.4,6).
Det skremmende som der står, er at det ikke bare er deres øyne som er blitt
forblindet -. som om ikke det ville være ille nok, - men deres sinn! En
forblindelse i dypet av mennesket selv. Åndelig blind i dypet av deg selv, det
er vantroen.
Man ser ikke Guds bilde (2 Kor.4,4), når man
ser på Jesus. dvs. at djevelen har fått berøvet en selve frelseslyset,
for, den som ser Guds bilde, når han ser Jesus, han ser Guds frelse. ser du ikke
dette, så hjelper ikke all åndelighet og gudsfrykt det ellers måtte være tale
om.
Det er
hele hensikten med Jesu komme til verden, at du skulle se Guds frelse, og
ved det bli frelst.
Men denne Jesu Kristi åpenbaring i verden, har også en annen side - en annen
konsekvens - ved seg - som et tveegget sverd, - der hvor den ikke blir til
frelse, der blir den til forherdelse. Enten tar du imot denne Guds åpenbaring,
og blir frelst - eller du står den imot, og blir forherdet.
Hos Gud er
det nåde over nåde, - Han har ikke bare latt dette frelseslys(åpenbaring) skinne
i Jesu Kristi åsyn, - dvs. og ved det latt det bli utenfor oss, - men Han har
også latt det skinne i våre hjerter, sier Paulus (2
Kor.4,6).
En troende har sett Jesus i (med) sitt sinn, sitt hjerte.
Som den vantro har et forblindet sinn i forholdet til Jesus, har den troende et
seende sinn, et åpnet sinn. Som djevelens ånd, der han får gjøre sin
gjerning, gjør et menneske åndelig blindt (forblinder), eller kan hende, rettere
sagt: holder det fast i sin åndelige blindhet, gjør Guds Ånd tvert imot et
menneske åndelig seende, åpner deres sinn og hjerte, så de ser lyset fra
evangeliet om Kristi herlighet, Han som er Guds bilde (2
Kor.4,4).
Dette er grunnleggende å være klar over når du leser Guds ord, - Skriften har du i hånden, primært, for at du skal se Jesus!
Men når det nå står, at Jesus, idet Han så på folket, sa: "Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få noe å ete," så var ikke det noe gjøgleri, - Han har oppriktig omsorg også for vårt timelige ve og vel, selv om hovedsaken for Ham er, at vi må bli frelst.
Men dette
sa Han for å prøve Filip, leser vi (v.6). Har du
noen gang tenkt på at Jesus kan være likeens overfor deg, nå og da? Han er jo
den samme i dag. Men til vårt beste, det står at Han visste selv hva Han ville
gjøre (v.6). Heller ikke denne sak ville Han legge
i Filips hånd, som Han ikke har lagt noe som har med sitt rike å gjøre, i noe
menneskes hånd, hvilket en ofte kan få inntrykk av at enkelte åpenbart tror.
Han vil selv utføre alt, etter sin tanke og vilje, - bare da kan det bli
som Han vil. Vi på vår side, er kalt til å vandre i tro på Ham.
Nettopp i tillit til at Han vil utføre alt etter sitt ord og løfte.
Du ser
hvordan Filip fokuserer på det han kan se - og merk deg - feste oppmerksomheten
på det verden krever, nemlig pengene (v.7).
Han kunne ikke tenke seg, at dette kunne løses ved noe annet, enn ved verdens
midler. Du ser også hvordan Andreas nedslås ved det han fester blikket (og
dermed sin tillit) på (v.9).
De hadde en lekse å lære, - de som siden skulle ut og forkynne Kristus.
Vår avhengighet er av Gud og Hans velsignelse, - den som ene og alene er gitt
oss i Jesus - og ikke av verdens midler, pengene!
Hva skal vi si til dette, om vi ser på menighetene i dag? Det fokuseres på pengene (og dermed pengenes makt), på en svært så usunn måte ofte, og får man mye penger ved et tilfelle, så stiger gjerne motet ved det, og man går frem i det rene hovmod.
Filip og Andreas var disipler (elever), som skulle bli Jesu Kristi apostler, - de måtte renses, og siden holdes fra, en slik verdslig tankegang. Det er vingårdsmannens gjerning (Joh.15,1).
Problemet
med oss i forholdet til Gud, er at vi alltid forskyver perspektivet, av hvilken
grunn Herren også har kalt oss til å forlate våre veier og tanker
(Jes.55,7).
Har Herren tillatt oss å bruke noe (som f.eks. penger), til å fremme sitt rike
ved, å har vi snart gjort oss så avhengige av dette, at alt er fokusert på
redskaper og midler, og deres makt, fremfor på Herren selv, og Hans
makt. Herren er rik, og Han har veier der ingen vei finnes! Tror du dette?
Der hvor den forut nevnte vingårdsmannens gjerning, ikke er synlig, der er
heller ingen sann menighet. Det er nemlig Hans løfte til sin sanne menighet på
jord, at "dødsrikets porter ikke skal få makt over den"
(Mt.16,18).
Nå er det
Filip og Andreas som er i smeltedigelen.
"Han er mild og tålmodig som ingen på jord, Mens for slagget Han renser sitt
gull."
Filip og Andreas er gull i Herrens øyne. Det er også du, som i din
elendighet, har tatt din tilflukt til Ham. Og Hans mildhet og tålmodighet i
denne gjerningen, ser vi her, - Han overhøvler dem ikke, anklager dem ikke for
noe, men bare gjør sin gjerning. Og denne gjerning har nok ydmyket dem
langt mer enn noen skjennepreken kunne ha gjort.
Ved å se denne Jesu gjerning, ser også Filip og Andreas sine egne tanker,
løsninger og veier, korsfestet!
Det var også hva Jesus gjorde, Han tok alt menneskets, det beste sammen med det
verste, med seg opp på korsets tre, og naglet det fast der, under Guds dom og
vrede.
Det er også dette vi til stadighet, ja, så snart Herren slipper oss ut på
egenhånd, vil plukke ned igjen, så vi kan bli det, ved egen midler, som bare
Guds gave, Jesus Kristus, kan utføre.
Se også
hopens begeistring her - de som fulgte Ham, fordi de så de tegn Han gjorde på de
syke (v.2). Om dem heter det i Joh.2,24: "Men Jesus
selv betrodde seg ikke til dem, fordi Han kjente alle."
Her ville de gjøre Ham til konge (v.15), av en type
Jesus ikke var kommet for å bli. Han var jo dessuten allerede konge, ja kongenes
konge, det var ikke noe de skulle gjøre Ham til.
Men alt dette altså for brødunderets skyld! (se v.14a).
Dette var noe de kunne synes om, men da Jesus senere hen, - som vi leser om det
i samme kapittel hos Johannes - forkynner evangeliet om den totale avhengighet
av Ham selv, og Hans hengivelse av legeme og blod, dersom en vil bli frelst, ja
da forlot de Ham alle, bortsett fra de tolv - til og med de som selv hadde vært
ute og talt og gjort tegn og under i Hans navn!
Ja, Jesus kjente i sannhet alle, - derfor ser vi også at Han trekker seg tilbake og skjuler seg for dem, da de vil gjøre Ham til konge av denne grunn (v.15).
Slik vil Han også trekke seg tilbake, og skjule seg for deg, dersom du vil ha Ham til en slik konge, og ikke som den Han var sendt til å være. Sjelefrelser! fremfor alt annet.
Ja, det er
herlig å høre Jesus til, og det er herlig å følge Ham, - Han vil ikke bare gi
deg liv, men overflod (Joh.10,10), noe disse
tolv fulle kurvene i teksten vår vitner om - det flommer liksom alltid over der
hvor Herren er med sin velsignelse, - men den som ikke vil vite av noen
beskjæring og tilsidesettelse av sitt eget, kan ikke være noen Jesu disippel.
La tilfellet med Filip og Andreas her bl.a., lære deg det.
Fortell
Ham alt!
Å, nevn din svake side,
Fortell Ham synden med det navn den bær!
De onde ånder vil i lyset lide,
De trives bare der hvor mørket er.