8. søndag etter pinse (I) VEIEN TIL MANGFOLDIGGJØRING

 

På denne tid hendte det igjen at en stor folkemengde var samlet, og de hadde ikke noe å spise. Da kalte Jesus disiplene til seg og sa: "Jeg synes inderlig synd på folket. De har alt vært med meg i tre dager, og de har ikke noe å spise. Sender jeg dem sultne hjem, vil de bli helt utmattet på veien - noen av dem kommer jo langveisfra." Disiplene svarte: "Hvordan kan noen skaffe mat her i ødemarken til å mette alle disse?" Han spurte dem: "Hvor mange brød har dere?" "Sju," svarte de. Da bad han folket sette seg ned på bakken. Så tok han de sju brødene, bad takkebønnen, brøt dem i stykker og gav til disiplene, for at de skulle dele dem ut, og de delte dem ut til folket. De hadde også noen få småfisk. Han velsignet dem og bød at de skulle deles ut. Alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de sammen stykkene som var til overs, hele sju kurver. Det var omkring fire tusen mennesker der. Han lot dem dra hjem. Mark.8,1-9

 

Er dette en tekst for velfødde nordmenn i 2003? Mat har vi nok av. Hadde sulten enda revet i oss så kunne denne teksten gitt håp om en som kunne stille den, men for de aller fleste av oss så er skapet fullt av brød smør, pålegg, skinke, kaker og alt hva vi kan ønske oss. Men da skal vi huske på at denne teksten handler ikke bare om mat. Den handler om behov i møte med Jesu undergjørende makt.

Når Jesus gjorde dette underet så er det noe han vil lære sine barn. Han gjorde det til og med to ganger.- Første gang mettet Jesus 5000 ved hjelp av fem brød og to fisk. Denne gangen metter han 4000 ved hjelp av sju brød. Jesus har noe grunnleggende han vil si oss om nød og hva vi gjør når det oppstår en nødssituasjon. Her kan vi lære mye om det å leve i fellesskap med Jesus.

Ta nå de faktiske forhold i den situasjonen som oppstod. Der var 4000 mennesker uten mat. Til å mette dem var det sju brød. Det sier seg selv at slikt går ikke i hop. Hvis vi skulle beregne behovet ut fra min families konsum av brød, skulle disiplene hatt 500 brød for å gi folket et lite måltid mat ved denne anledning. Men så forelå det altså ikke mer enn sju brød til å mette denne folkemengden. Konklusjon: Folket får sulte til de kommer hjem. Men slik var ikke og slik er ikke Jesus. Jeg synes inderlig synd på folket. Jesus har medynk med dem, hans kjærlighet kommer for dagen og nå hadde de vært med ham i tre dager og nå var maten tatt slutt. Situasjonen var ganske dramatisk. Sender jeg dem sultne hjem , vil de bli helt utmattet - noen av dem kommer jo langveisfra.

Hva var det som skjedde. Det må vi legge nøye merke til. For det kan lære oss hvordan vi skal handle i tilsvarende situasjoner. Først ble brødene brakt til Jesus. Med andre ord det som fantes av ressurser ble lagt i Herrens hender. Så velsignet Jesus det som var og dermed ble det nok. Disiplene handlet i tro og lydighet da de delte ut brødene. Og underet skjedde. Vanskeligere var det ikke. Det var da Jesus fikk ta hånd om det lille som var at det ble nok.

La oss prøve å oversette dette til i dag og til din livssituasjon. Du står overfor en stor oppgave. Du vet at den må gjennomføres og at det er rett og riktig. Men du har ikke de kreftene som trengs, heller ikke det mot eller de penger som er nødvendig. Da kan du få gå samme vei i tro. Ta det du har og bring det til Jesus. Her ser du Herre hva jeg har, det er ikke nok, men du kan velsigne det slik at det blir nok. Det er det mange som har opplevd. Det er dette som er å handle i tro. Men en ting er det grunn til å merke seg. Du må vite at det foretak du står foran er etter Guds vilje. For Gud kan bare velsigne det som er etter hans vilje.

Vi har noe felles alle vi som er samlet her i kirken i dag. Vi eier noe. Og vi står foran noe. Alle eier vi et visst mål av krefter, mot, forstand og eiendeler. Det er det vi har. Og foran oss ligger resten av vårt liv. Det er en gave av Gud som Gud vil vi skal gå inn i. Hva nå om vi helhjertet kommer til Gud med alt det vi har av ressurser. Legger det i hans hånd og ber han velsigne det som Jesus gjorde denne dagen i ørkenen. Ja, da vil vårt liv være under Guds velsignelse. Og det er en stor rikdom å ta med seg ut i livet. Å leve under Guds velsignelse fordi vi har lagt alt det vi eier og har i Herrens hender. Det skal vi ikke bare gjøre en gang, men det skal vi gjøre hver dag.

Enkelte ganger vil vi da oppleve at Gud legger på oss oppgaver som kan synes større enn det vi kan makte. Da gjør vi det samme. Vi tar det vi har og legger det i Guds hånd og får oppleve at han er den samme i dag. La meg gi dere et lite eksempel. En fattig kvinne befinner seg på et møte i et land langt herfra. Med seg har hun sønnen sin som er alvorlig syk. I løpet av møtet blir menigheten oppfordret til å gi et offer. Og denne kvinnen opplever en sterk dragning fra Gud til å gi hele beløpet hun har med seg, ca fem dollar. Men det er bare det at de pengene trenger hun til billetten hjem, men hun er lydig og går fram til alteret for å ofre. Idet hun går oppover hører hun en stemme inni seg si: Hva er det du finner på? Hvordan skal du nå komme deg hjem? Men hun gir det hun har allikevel. I løpet av møtet viser det seg at sønnen hennes blir helbredet og etter møtet er det flere som kommer bort til henne for å ønske til lykke og alle som en stikker penger opp i hånda hennes slik at da hun drar derfra har hun med seg flere penger enn da hun kom og en frisk sønn. På denne måten fikk denne kvinnen erfare det som disiplene erfarte da sju brød ble mat nok til fire tusen mennesker.

Ber du Gud velsigne maten før du inntar et måltid. Det er en god skikk. Da tar vi maten vi har, ber Gud velsigne den slik at det blir nok. Og aldri har jeg gått sulten til sengs noen gang.

Først tar vi det vi har, så legger vi det i Guds hånd og ber han velsigne det. Så går vi i tro og får oppleve at det blir nok.

Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen