Jesus sa: Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg. Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av. Dette har jeg sagt for at dere ikke skal bli ført til fall. De skal utstøte dere av synagogen. Ja, det kommer en tid da enhver som slår dere i hjel, skal tro at han utfører en tjeneste for Gud. Det skal de gjøre fordi de verken kjenner Faderen eller meg. Dette har jeg sagt dere for at dere, når den tiden kommer, skal huske at jeg sa det. Joh.15,26-16,4
I dag pågår det en krig på liv og død i Kosovo. De første som ble kastet ut av Kosovo var journalistene. De som skulle vitne om det som skjedde der. Et vitne er en viktig person. Det er en som skal videreformidle sannheten om en bestemt tildragelse. I rettsalen er det nødvendig med vitner. De skal gi tyngde til en anklage eller et forsvar. Når det så reises en påstand: Nemlig Jesus er verdens frelser. Han har stått opp fra de døde og lever i dag. Så må en jo med god grunn spørre. Hva er dette for slags preik. Med hvilken grunn skal vi tro på slike påstander? Fins det noen vitner til at det virkelig er slik? Ja ,det fins to vitner til at denne påstanden eller dette budskapet er troverdig. Det ene vitnet er Den Hellige Ånd slik Jesus sier det i teksten: Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg. Den Hellige Ånd er nemlig i stand til å tale til hjertene våre. Når vi hører budskapet forkynt, er Den Hellige Ånd i aktivitet og legger ned en overbevisning i oss om at det er sant og så blir troen født. Det er et under.
Gud har et utall av veier å gå for å knytte mennesker til seg. For mange år siden ble to kvinner på Sørlandet vakt til liv i Gud. Begge deres menn seilte i utenriksfart på samme båt. Nå skrev de til dem og fortalte om det som hadde skjedd. Begge ble rasende og bestemte seg for å holde tilbake pensjonen de hver måned sendte hjem. "Det vil nok få dem på bedre tanker" tenkte de. En stund etter lå båten til kai i en havneby i Afrika. De gikk i land og havnet til slutt inne i en kirke der det var kveldsmøte. "Det kunne jo være interessant å se hvordan negre dyrker Gud" tenkte de. De fikk seg litt av en overraskelse. De hadde hørt om tungetale og det fikk de demonstrert her. En i forsamlingen reiser seg og begynner å tale i tunger. Til sjøfolkenes store forbauselse taler han på klingende norsk og det samme dialekt som dem selv! Budskapet er en sterk appell om å gi sine liv til Jesus. Dette blir for mye for karene. De overgir sine liv til Gud der og da. Det de fikk oppleve er det samme som de tilreisende i Jerusalem fikk oppleve på pinsedag: …de ble helt forvirret; for hver enkelt hørte sitt eget språk bli talt. Forskrekket og forundret spurte de: "Er de ikke galileere, alle disse som taler? Hvordan henger det sammen at enhver av oss hører dem tale på vårt eget morsmål? (Ap.Gj.2,6-8) Gud er den samme i dag og han bruker sine nådegaver for å fremme sitt rike. Du er kanskje blant dem som har mange saklige innvendinger mot at Åndens gaver skal få komme til uttrykk i ditt liv.
Ingen av oss var vitne til Jesu liv og gjerning. Hvordan kan vi da oppfylle Jesu befaling: Dere skal vitne (Ap.Gj.1,8) Saken er jo den at skal vi være vitner om noe må vi først være vitne til noe. Og hvordan kan vi være vitner til en begivenhet som fant sted for lenge siden? Vent nå litt. Hvis Jesus har fått frelse deg, helbrede deg eller løse deg fra bånd, da har du opplevd Jesu makt i ditt liv og har vært vitne til Jesu gjerning. Da er du altså et vitne til hva Jesus har gjort i ditt eget liv. En fin arv fra bedehuset er vitnemøtene. Den arven er det all grunn til å føre videre. Hele tiden må vi allikevel være oss bevisste at vi vitner ikke bare med våre ord. På parkeringsplassen utenfor bedehus og kirker står våre biler og vitner om at innenfor er det mennesker som søker Gud. De sier også noe om vårt forbruksmønster. Det gjør også våre klær, hus og vår livsstil for øvrig. Hver på sin måte avlegger de sitt tause vitnesbyrd om hva vi anser for å være viktig i livet. Du er altså et vitne. Men om hva? Om vitnesbyrdet fra din munn og ditt liv samsvarer, blir du et sterkt vitne. Om dette vitnesbyrdet løfter fram sannhetene i Guds ord blir du et sterkt vitne for Gud. La det være samklang mellom vitnesbyrdet fra din munn og fra ditt liv. Og glem ikke at det er livet som vitner høyest. Gud vil at du og jeg skal være levende vitner til hva Gud kan gjøre i våre liv i dag. Spør deg selv: Hva er det ved mitt liv som er egnet til å støte mennesker bort fra Kristus eller trekke dem nærmere ham? La svaret få konsekvenser i dag.
Gud er hele tiden på utkikk etter flere vitner. Det er en kjempejobb å føre den kristne kirke videre til nye generasjoner. Det er det er snakk om. Våre fedre på Eidsvoll ga oss en arv og verdier som vi vet å ta vare på. 17. Mai er en slik arv vi fører videre ved hvert år å feire dagen alle som en. En nasjonal mobilisering for en stor og vesentlig verdi. Vi ønsker å ta vare på det som er verdifullt, gjør vi ikke det? Slik er det med 17. Mai og slik er det også med kristenarven. Alt det gode den har lagt ned i det norske folk. Og så har den gitt et håp om en himmel hjemme hos Gud som kaster lys inn i mørke. Det er vel en selvfølge at denne arven må føres videre. Men alstå ikke av deg? Er det slik du tenker. Skal arven føres videre er det første betingelse at jeg selv tilegner meg denne arven og selv blir et vitne om at den betyr noe for meg. Da må det ikke bli noe ytre, men det må bli noe indre. Det er nødvendig at du og jeg blir vitne til at denne Jesus er i stand til å gjøre noe som blir av avgjørende betydning i mit liv.
Men jeg kan ikke gjære så mye. Sier du og tusen andre er hjertens enig. Du kan kanskje ta et skritt bare for å finne ut av om denne arven er i det hele tatt noe å satse på. Ved at du åpner din Bibel og blir litt kjent i den og de personene du møter der. Så kanskje du får et møte med ham som er hovedpersonen i boken og da er du straks blitt et vitne. Også dere skal vitne sa Jesus. Ja da tenkte han faktisk på deg og på meg. La arven bli ført videre, først ved at du selv tar imot den og så gir den videre.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen