2.
Påskedag (II) FØLGENE AV OPPSTANDELSEN
Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle
døde. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg
selv, men for ham som døde og stod opp for dem. Så kjenner vi ikke lenger noen
bare slik mennesker gjør. Og har vi kjent Kristus slik, gjør vi det ikke lenger.
Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se,
det nye er blitt til. Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med
seg selv og gav oss forsoningens tjeneste. Det var Gud som i Kristus forsonte
verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han
overgav ordet om forsoningen til oss. Så er vi da utsendinger for Kristus, og
det er som om Gud selv formaner gjennom oss: Vi ber dere på Kristi vegne, la
dere forsone med Gud! Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for
oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.
2 Kor 5,14-21
Nå er vi kommet til den siste dagen i påsken. Norge har
stått stille nesten en uke. Hvorfor tar vi oss råd til å stanse opp på denne
måten. Det koster jo tross alt atskillige milliarder å la hele næringslivet
stanse opp disse dagene. Jo, fordi det skjedde noe for lenge siden som fikk
store konsekvenser for vårt folk. Det som skjedde fikk nokså vidtrekkende
konsekvenser for oss som lever i Norge i dag. Det fikk som konsekvens at vi
fikk en kultur som var grunnlagt på et menneskesyn som innebærer at alle
mennesker har like stor verdi. Det fikk som konsekvens at hele vårt lovverk ble
bygd på bibelens idealer. Det ga oss et språk og en væremåte der hverdag og
helg var knyttet opp til kirkeårets høytider fra søndagen som den hviledag Gud
innsatte og til den høytid vi nå feier. Det at Jesus sto opp fra graven for
2000 år siden har fått som konsekvens at det her på ....... er bygd et hus til
over 20 millioner som vi nå er samlet i som har som formål å videreformidle
dette budskap til folket som bor på dette stedet. Da kan man jo snakke om litt
av en begivenhet. Ingen ting av alt som har skjedd i verdens historie, har fått
slike vidtrekkende konsekvenser som det som skjedde i Jerusalem i denne påsken.
Er det ikke da grunn for deg også til å stanse litt opp og dvele ved dit forhold
til dette budskap. Det har nemlig også konsekvenser for ditt liv. Ganske
enkelt fordi du er et menneske skapt av Gud. Og det er Gud som griper inn i
historien og vil ha deg og meg i tale.
Men alt dette er
ytre konsekvenser av det som skjedde på påskedag. Det som Paulus ønsker å si
noe om i teksten i dag er de konsekvensene det har på det åndelige plan at Jesus
sto opp fra graven. Gud grep inn i tilværelsen og gjorde noe med forholdet til
oss mennesker. Det var nemlig en stengt vei mellom mennesket og Gud. Fordi Gud
er fullkommen og mennesket er ufullkomment kunne ikke Gud ha felleskap med
mennesket. For noen år siden var jeg prest på Vestlandet. En dag skulle jeg ha
konferanse på kontoret med noen folk som skulle komme østfra. Men så ble veien
over fjellet stengt og de ble forhindret fra å komme Du har kanskje opplevd det
noen ganger du også. Du vil aldri høre ei vegmelding på radioen som er sånn:
Veien mellom mennesket og Gud er stengt og blir ikke åpnet før på lenge. En slik
vegmelding vil du aldri få høre. For han som prøvde å stenge den veien han er
for evig beseira og for evig er det en åpen vei mellom himmelen og Gud. Så en av
konsekvensene av at Gud grep inn og lot Jesus dø og stå opp fra graven innbærer
at
VEIEN TIL HIMMELEN
ER ÅPNET
Det er
ingen selvfølge at det skal være en åpen vei mellom mennesket og Gud. Men nå er
veien åpnet. Og alle som vil kan få gå på den veien. Den har himmelen som
mål. Den er riktignok smal, det er den smale vei, men den er aldri stengt og
den fører deg trygt fram til himlens land. Paulus sier det på denne måten:
Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv Det er mennesker som
lever uforsonlig med hverandre, eller det er folkeslag som ikke vil forsone seg
med hverandre. Men når en forsone seg, da kan en ha kontakt og leve fredelig i
lag. Det er ikke alltid så lett, for forsoning har med tilgivelse å gjøre.
Corrie. Den kjente hollandske evangelisten Corrie ten Boom forteller hva hun
opplevde. Corrie og hennes familie hadde under krigen holdt jøder i skjul og
for det ble hele familien sendt i konsentrasjonsleir. Selv ble hun sendt til
Ravensbruck i lag med søstera si Betsy. Og mens Corrie overlevde så bukka Betsy
under og kom ikke levende fra oppholdet i konsentrasjonsleiren. Corrie sin
gudstro overlevde også og nå fikk hun kallet til å reise ut med evangeliet og
hun ble også kalt til å reise til Tyskland med Guds Ord. Slik hadde det seg at
hun en dag i 1947 hadde et møte i München. Etter møtet kom en mann i mot henne
som hun kjente igjen: En av fangevokterne fra Ravensbruck. Og det en av de mest
grusomme i hele leiren. Corrie hadde denne kvelden talt om Guds tilgivelse. Når
vi bekjenner våre synder hadde hun sagt så kaster Gud dem i havets dyp og så er
de borte for alltid. Mannen rekker fram handen og sier: "Det var et fint
budskap. De nevnte Ravensbruck i talen deres. Jeg var fangevokter der, men siden
den gang er jeg blitt en kristen. Kan de tilgi meg?" Corrie greidde ikke å rekke
frem handen. Det var ikke så mange sekundene han sto der med handen fremrakt,
men for henne var det som flere timer mens hun kjempet med det vanskeligste
spørsmål hun noen gang hadde stått ovenfor. Hun kjente til ordet som sa: Men
om dere selv ikke tilgir, skal heller ikke han tilgi det dere har forbrutt. Men
tilgivelse var ikke en følelse. Tilgivelse var en viljehandling. "Jesus, hjelp
meg ba hun inni seg. Jeg kan rekke fram handen. Såpass kan jeg greie s† får du
sørge for følelsene. Og så, stivt og mekanisk rakte Corrie handen frem. Men da
de trykket hverandre skjedde det noe ufattelig inni Corrie. Hun forteller at
det var som en strøm som startet oppe i skuldrene og som fortsatte ned armen og
ut i håndtrykket. Varmen spredte seg gjennom hele hennes vesen og hun kunne si:
Jeg tilgir deg bror, jeg tilgir deg av hele mitt hjerte. Aldri hadde hun kjent
Guds kjærlighet så intens som i dette øyeblikket da hun tilga sin tidligere
fangevokter. Når Gud er villig til å tilgi oss alt skulle vi innta den samme
holdning over for vår neste.
Mennesket og Gud var
ikke forsonet med hverandre før Jesu død og oppstandelse. Nå er vi forsonet.
Nå er det helt fritt å oppta kontakt med Gud.
Derfor
har også påsken andre følger. Nemlig at
GUD ER IKKE VRED
Det er så mange som
går rundt og tror at Gud er sint på dem fordi de ikke oppfører slik og slik.
Men Gud er bare glad i oss og synder vi blir han lei seg. Gud stilte sin vrede
på langfredag da Jesus hang på korset. Der øste Gud ut sin vrede. Slik at vi
kan få smake hans kjærlighet.
JESUS ER I BLANT OSS
for du går ikke
alene. Du får reisefølge. Og det er den neste konsekvensen av at Jesus har stått
opp fra graven. Det er en som går med deg på veien. Se, jeg er med deg alle
dager. La du merke til det. Det var ingen unntak. Alle dager er alle dager.
Det betyr også dagen i dag. Hold deg bare tett inntil ham så vil han holde seg
tett inntil deg. Denne veien har mange skyggefulle hvilesteder: Hør bare her:
Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile,
og gir meg ny kraft. Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld.
Du skjønner at å på denne veien er stadig å få nye overraskelser. Og det er
ikke alltid du er så enig i hvor veien går der hyrden leder deg. Det er ikke
alltid på de bekvemmelige stier han leder deg, men det er på de rette stier og
det er heller ikke for ditt navns skyld, men for sitt navns skyld. Livet i lag
med Jesus er et spennende liv. For Jesus er ikke i graven. Han lever og han vil
lede deg hver dag på veien til himmelen. Det at Jesus sto opp fra graven har
også som følge at
DU EN DAG SKAL STÅ
OPP FRA GRAVEN
En dag er vår
vandring her nede slutt og vi skal senkes i grav. For Jesus var kun
førstegrøden. Vi skal få oppleve det samme som Jesus opplevde på påskedag. Vi
skal stå opp fra graven og møte Gud. Tenk over det. Dødens søvn skal ta slutt og
du skal stå opp av graven. En fjerde følge av oppstandelsen er at
GUD HAR BRUK FOR DEG
At Jesus lever blir
synlig for verden bare i den grad jeg og du lar Jesus få leve gjennom oss.
Derfor skal dine hender nå få være Jesus hender Så skal dine føtter gå Jesu
ærend. Barmhjertighets ærend, misjonsærend. Så skal din munn få bli Jesu munn
slik at du taler Jesu ord til mennesker gjennom deg. Så skal dine øyne få
være Jesu øyne som ikke møter mennesker med kulde og fordømmelse, men med
kjærlighet og mildhet. Paulus sa det slik i teksten:
Og han døde for
alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som
døde og stod opp for dem.
At Jesus sto opp fra
graven har unektelig fått store konsekvenser for den verden vi lever i. Men har
den fått noen konsekvenser for deg? Det er ditt valg hvilke konsekvenser dette
budskap skal få for deg. Her på Konnerud har vi en kirke og et fellesskap dit du
alltid er velkommen. Og det er fordi Gud har åpnet sin favn opp for oss og
ønsker oss velkommen. Alt sammen på grunn av det som skjedde den gangen da Gud
grep helt konkret inn i historien, sendte sin sønn til oss. Lot ham dø på et
kors og reiste ham opp fra graven til liv for oss i dag.
Ære
være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd som var, er og blir en sann Gud fra
evighet og til evighet. Amen