2.søndag i faste (II) VEIEN Å GÅ

Er det noen blant dere som har det vondt? Da skal han be. Er noen glad til sinns? Da skal han synge lovsanger. Er noen blant dere syk? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.  Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye. Elia var et menneske under samme kår som vi; da han bad om at det ikke måtte regne over landet, falt det ikke regn på tre år og seks måneder. Så bad han på ny, og da gav himmelen regn, og jorden bar igjen sin grøde. Mine brødre! Dersom en av dere farer vill og kommer bort fra sannheten, og en annen fører ham tilbake, så skal dere vite: Den som får en synder til å vende om fra sin gale vei, han redder en sjel fra døden og dekker over en mengde synder. (Jakob 5,13-20)

Det er egentlig en sjelden begivenhet som finner sted i dag.  Vi har noe så sjeldent som en prekentekst fra Jakobs brev.  Luther var ikke så veldig begeistret for Jakobs brev.  Han syntes det skjulte for evangeliet.  Men om vi ser nærmere etter så har brevet noe veldig vesentlig å si oss om livet i Guds følge.  Nemlig sammenhengen mellom vår indre tro og vårt ytre liv.

ER DET NOEN BLANT DERE SOM HAR DET VONDT? 

Det er tre spørsmål som blir stilt i det avsnittet vi leste.  Det første spørsmålet var: Er det noen blant dere som har det vondt?  Ja, det er åpningsordet i dagens tekst: Er det noen blant dere som har det vondt?   Eller vi kan jo gjøre spørsmålet enda mer konkret: Har du det vondt?  Du kan svare for deg selv.  Vi har jo alle hatt det vondt fra tid til annen.  Vi kjenner til hvordan det føles.  Det kan være på kroppen.  Det er sykdom eller skade og så kjenner vi på smerten.  Men noe som kan gjøre like vondt er smerten over relasjoner som er gått i stykker eller forhold i livet som skaper smerte for deg.  Før eller siden vil vi oppleve slike dager alle sammen.  Kanskje har du det vondt i dag der du er.  Ja, du er ikke alene og din smerte er ikke Gud uvedkommende.  Hva skal du gjøre i denne situasjonen.  Da får vi lese neste setning: Da skal han be.  Er det noen blant dere som har det vondt? Da skal han be. Ja vel, tenkte vi oss det ikke.  Et enkelt svar.  Et for enkelt svar.  Selvfølgelig kan vi be.   Men det har jeg jo gjort allerede og jeg har det like vondt ennå.  Selv om Gud ikke har svart bønna di, så er ikke Gud dø.  Gud er levende og nærværende i din nød mer enn du aner.  Og ved å be, så lukker du Gud inn i din nød.  Du sier til Gud:  Jeg søker til deg for å få lindring for min smerte.  De fleste av oss har til gode å oppdage hvilken kraft det er i bønn.  Be inderlig, be i Jesu navn, med tro om å få svar.  Be med forventning.  Gud vil ikke at vi skal gå rundt å ha det vondt.  En annen ting er at Gud kan bruke vår smerte til å danne sitt bilde i oss slik at vi kommer ut av smerten som helere mennesker, mer renset og styrket.  Men ikke si til deg selv: Det er Guds vilje at jeg skal ha det vondt.  For slik er det ikke.  Gud er ikke slik.  Gud vil at du skal ha det godt, både til ånd, sjel og legeme.  Men vi lever i en verden som er under det onde, så derfor får vi smake vår del, mer eller mindre.  Men glem aldri at Gud er god og bønnen er en vei han har gitt oss for at hans godhet og velsignelse skal komme ned over oss og alle andre vi ber for.

ER NOEN GLAD TIL SINNS?

Så var det det andre spørsmålet: Er noen glad til sinns?  Ja, takk og lov.  Det er også en sinnsstemning vi er godt kjent med.  Jeg har oppdaget at det som gjør mennesker glad er så veldig forskjellig.  Det som gjør en glad vekker ikke den samme stemningen hos andre.  Det som er problem for noen er det i det hele tatt ikke for andre.  Visste du forresten at ordet problem ikke er nevnt en eneste gang i hele Bibelen?  Det ordet er helt fraværende fra Bibelens vokabular.  Derimot står det mye om glede.  Det fins en glede som er en frukt av ditt forhold til Gud.  Ikke en anstrengelse, men en frukt.  Det er hva gleden i Gud er.  Åndens frukt er kjærlighet, glede og fred.  Glede nevnes som den andre av Åndens frukter.  Ja, hva gjør du når du er glad?  Du kan jo gjøre som Jakob oppfordrer oss til: Er noen glad til sinns?  Da skal han synge lovsanger.  Har du merket hvordan gleden avføder sang?  Guds folk er et syngende folk.  Heldigvis er kirken et sted der sangen blir holdt høyt i hevd.  Hva gjør vi når vi samles til gudstjeneste?  Jo, vi synger og vi synger.  Det er en samstemt måte å takke og prise Gud på.  En unison tilbedelse av den Herre vi tror på.  Synger du hjemme?  La sangen fylle hverdagen din.  Den gjør deg glad,  Du kan synge når du er nedfor, når du har det vondt.  Bare tenk hvor ofte Guds ord oppfordrer oss til sang.  Som i det ordet vi leste.  Da gjør vi rett i å gjøre det ordet sier.

ER NOEN BLANT DERE SYK? 

Så var det det tredje spørsmålet Jakob retter til oss i dag.  Det var følgende: Er noen blant dere syk?  Ja, hadde han levd i dag den gode Jakob så hadde han kanskje heller spurt slik: Er noen blant dere frisk?  Hva kommer det av at jo bedre vi får det, jo mer syk er vi?  Nei, det får andre svare på.  Men i alle fall.  Av syke fins det mange, og hva gjør vi da?  Jo, vi har jo våre veier å gå.  Men nå skal vi høre hva Jakob har å si: Er noen blant dere syk?  Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn.  Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp.  Har han gjort synder skal han få dem tilgitt.  Kirken har altså fått en helbredende kraft å forvalte.  Gjennom salvelse og bønn.  Ja, men tenk om de ikke blir helbredet?  Det har vært innvendingen jeg har fått høre i alle år.  Vi kan ikke be for syke, for tenk om de ikke blir helbredet?  Jeg vil heller si: Vi må be for syke for  tenk om de blir helbredet?  Ja, det har skjedd mye uviselig opp gjennom årene i Guds navn.  Men det skal ikke ta fra oss frimodigheten til å-gjøre det som Guds ord oppmuntrer oss til gang på gang.  For ikke å snakke om Jesus.  Mye av sin tid brukte han til å helbrede folk.  Så da kan ikke vi unnse oss for å gjøre det samme.  Så får vi bare erkjenne at det ikke er alle som blir friske.  Men da kan vi få komme tilbake og vi kan si til Gud: Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg. 

For noen dager siden havnet det et blad ned i postkassa mi.  Der var det en artikkel som fenget meg.  En mann fortalte om sine opplevelser.  I 43 år fortalte han hadde han gått med vond rygg.  Han het Einar og bor på det stedet på Vestlandet.  Nesten hver natt måtte han opp å gå på grunn av grusomme smerter og selv om han i flere år bet tennene sammen og gikk på jobb, måtte han til slutt og tapt og bli uføretrygda.  Men så for tre år siden kom det en mann med helbredelsens nådegave til Melbu og tillyste møte.  Og Einar stilte seg opp i køen for å bli bedt for.  Men smertene ble så uutholdelige at han dro hjem.  Men han tenkte vel omtrent slik: Nå eller aldri, så han dro tilbake og endelig ble det hans tur til å bli bedt for.  Han kjente en varme strømme gjennom kroppen og fra den dagen var han fri smertene i ryggen.  Sist sommer bygde den gamle snekkeren en garasje helt på egen hånd og tilslutt skriver han: ”Utallige ganger har jeg sendt takk til Gud for underet på Samfunnshuset.” 

Er det noen blant dere som har det vondt? Da skal han be. Er noen glad til sinns? Da skal han synge lovsanger. Er noen blant dere syk? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham… Ja, dette er hva Ordet sier.  Vi skal ta Ordet på alvor.  Derfor vil vi etter gudstjenesten i dag innby alle som ønsker det til å stanse igjen for å motta forbønn.  Enkelt og stille vi be for hver som ønsker det.  Og så vil vi trøstig overlate til Gud hva han vil svare.  Svaret kan bli ja, det kan bli nei, det kan bli vent.  Men vi kan ikke la være å ta Guds ord på alvor.  Å søke ham i bønn er en troshandling.  Så overlater vi til Gud å møte oss, enten det vårt eller andres behov vi søker forbønn for. 

Tre spørsmål fikk vi i dag. Men vi fikk også tre svar.   Livet i fellesskap med Gud reiser mange spørsmål, men takk og lov det gir også mange svar.  Jakobs oppfordringer har før hjulpet mange.  Nå kan de også hjelpe oss videre.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet.  Amen