Jesus ropte ut: Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. Jeg er kommet som lys til verden, for at den som tror på meg, ikke skal bli i mørket. Den som hører mine ord og ikke tar vare på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ord jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag. For jeg har ikke talt ut fra meg selv, men Faderen som har sendt meg, han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og tale. Og jeg vet at det han vil med sin befaling, er evig liv. Det jeg taler, taler jeg slik Faderen har sagt meg. Joh.12,44-50
Jesus demonstrerer for oss i dag hvor avhengig han er av Faderen. Alt Jesus sier og gjør, det gjør han på befaling av Faderen. Han sier det klart og uttrykkelig for oss i dag. Jeg har ikke talt ut fra meg selv, men Faderen som har sendt meg, han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og tale. Det er nesten som Jesus er Guds munn. På den måten får vi et inntrykk av hvem Gud er, for Gud er slik Jesus er. Slik var det med alt Jesus gjorde også. Tenk deg en maler som er i ferd med å male et landskap. Først tar han et godt overblikk over landskapet, så fører han penselen over lerretet. Deretter ser han på landskapet igjen for så å male det han ser. Til slutt har han malt et bilde som samsvarer med motivet. Vi kan tenke oss Jesus i samme situasjon. Først lytter han til sin Far i himmelen. Så gjør han det han får befaling om. Så lytter han. Og deretter taler han de ord Faderen gir ham befaling om å si. Jesus har hele tiden sin oppmerksomhet vendt mot sin Far i himmelen. Derfor blir alt han gjør og sier fullt av kraft. Guds kraft.
Om Jesus kan man med full rett si at han var full av Guds ord. Noe jeg ofte har lurt på er: Hva gjorde Jesus i årene før sin offentlige tjeneste? Vi hører jo ikke noe om Jesus før han sto offentlig fra, Jeg tror han brukte tiden foran skriftrullene i bønn. Jesus var også før sin offentlige tjeneste innfor Gud og lyttet til hans ord. Og sant og si så avslører jo evangeliene at Jesus har inngående kjennskap til skriftene.
Jesus sto altså i et inderlig avhengighetsforhold til sin Far i himmelen. Og det er ikke bare i dette avsnittet at det blir understreket. Hør bare her: Jesus svarte: "Min lære er ikke min egen, den er fra ham som har sendt meg. Joh 7:16
Jeg og Faderen er ett. Joh 10:30 Jesus var et talerør for Gud. Jesu tale var Guds tale. Jesu gjerninger var Guds gjerninger.
Saken er den at dette skal vi ta lærdom av i dag. På samme måte som Jesus så hen til Gud så skal vi se hen til Jesus og gjøre og si det han gjør.
En søster i Herren fortalte om en opplevelse hun hadde hatt flere ganger hun sto og forkynte Guds ord. I ånden kunne hun se Jesus gå mellom benkeradene og betjene folk. Hun forventet at folk ble berørt, men ingenting skjedde. Ingen ga til kjenne at de hadde opplevd en berøring enda hun tydelig så Jesus berøre dem. Dette undret henne inntil hun fikk en åpenbaring fra ordet: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. Det Faderen gjør, det gjør også Sønnen. (Joh.5,19) Neste gang hun opplevde det samme, gikk hun ned fra talerstolen og begynte å betjene folk på samme måte hun hadde sett Jesus gjøre med dem. Da skjedde det. Folk fikk en berøring av Jesus gjennom henne. På samme måte som Jesus alltid sa og gjorde det Faderen sa og gjorde, slik skal vi si og gjøre det Jesus sier og gjør som et forbilde for oss. Noen få opplever det så konkret som vår søster. Men alle har vi Guds ord. Der folder Jesu gjerning seg ut for oss. Alt det Jesus sa og gjorde var salvet av Gud. Jesus vil også gjøre bruk av dine hender og føtter. Men han bruker dem bare til å gjøre de gjerninger han ser Faderen gjøre. Når dine gjerninger og dine ord er på linje med Gud, vil du være salvet og da kommer også frukten. Derfor er det så om å gjøre at du lever i ordet slik at du kan se og høre Jesus gjennom ordet og så gå ut og gjøre hans gjerninger og tale hans ord. Slik var det også med Moses. Da han skulle bygge tabernaklet fikk han uttrykkelig beskjed fra Herren: Se til at du gjør arbeidet etter det forbildet som ble vist deg på fjellet! (2.Mos.25,40)
Da er spørsmålet: Hvem er det som har innflytelse i ditt liv? I Jesus liv var det Gud som hadde absolutt innflytelse. Og han brukte bare tre år på å sette verden på hodet. Han hadde ikke seminarer. Han hadde ikke eget kontor. Men han stilte seg selv fram som noe å se hen til. Den som ser meg, ser ham som har sent meg Jesus lærte opp sine disipler ved å demonstrere Guds liv for dem. Det gjorde han ved sine tegn og under og ved å tale de ord han fikk fra Gud. Ved at vi vender vår oppmerksomhet mot Jesus og la ham bli et ideal for oss, ja da vil vi med vårt liv bli en preken. For vi preker ikke mest med våre ord. Det er med vårt liv vi avlegger det sterkeste vitnesbyrdet. Det er livet vårt som blir lagt merke til både på godt og vondt. Med våre liv kan vi enten trekke folk nærmere Gud eller støte dem lengre unna.
Ta for eksempel barna. De har ingen andre ideal enn foreldrene sine. Foreldres adferd er per definisjon riktig adferd. Barn har ingen referanseramme de første årene som kunne få dem på tanken at det er kanskje ikke riktig alt det mor og far sier og gjør. De har ingen ting å sammenligne med de første årene. Jeg tror jeg var fylt ti år før det gikk opp for meg at mor og far muligens ikke var fullkomne likevel.
På samme måte som Jesus var Guds munn og Guds hender, skal vi i dag være Jesu munn og Jesu hender. Da blir vi også Guds munn og Guds hender. Hvorfor har Mor Theresa fått en slik høy stjerne? Jo, fordi hun levde evangeliet. På samme måte rekkes utfordringen til oss. At vi må leve evangeliet ut i hverdagen slik at vi hele tiden spør oss: Hva ville Jesus ha gjort om han var i min situasjon? Den kjente forkynneren fra Øst-Europa Richard Wurmbrand, ble en gang kastet i fengsel. Det var bitende kaldt, men heldigvis hadde han et ullteppe. Men så kom det en ny fange inn i cella som ikke hadde ullteppe. Richard hadde ikke det minste lyst til å gi fra seg sitt teppe. Men så kom han til å tenke på følgende: Om det var Jesus som kom inn til meg i cella, ville jeg da gi ham ullteppet? Ja, naturligvis, om det var Jesus så ville han naturligvis fått det. Og Richard ga ham teppet, for naturligvis var det Jesus. Ser du øynene til en nødlidende, så er det Jesu øyne du ser.
Slik skal vi også se Jesus i vår neste. Da begynner vi å leve det liv han levde. Da blir vi Jesu munn, hender og føtter. Da gjør vi som landskapsmaleren. Først ser vi på landskapet, så maler vi, så ser vi på landskapet, så maler vi. Det vil si: Først går vi inn i Ordet og tar eksempel av Jesus, så ut med det. Så går vi inn i Ordet på nytt og så ut med det. Slik blir vi i stand til å gjøre Guds gjerninger.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen