1.søndag etter Kr. Åpenbaring (II) JESU DÅP OG VÅR

Dagen etter ser Johannes Jesus komme, og han sier: "Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd. Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer en mann som er kommet foran meg, for han var til før meg. Jeg visste heller ikke hvem han var, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann." Og Johannes vitnet og sa: "Jeg så Ånden komme ned over ham som en due, og den ble over ham. Jeg visste heller ikke hvem han var, men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Han du ser Ånden komme ned og bli over, han er det som døper med Den Hellige Ånd. Og jeg har sett det, og dette er mitt vitnesbyrd: Han er Guds Sønn."  (Joh.1,29-35)

Det er Johannes døperens ord som er teksten i dag.  Og vi gjør rett i å dvele ved det han har å si oss.  For om Johannes sa Jesus: Av dem som er født av kvinner er ingen større enn Johannes.  Det er litt av en attest å få og det er ikke hvem som helst som gir den heller.  Og nå kommer altså Jesus til Johannes for å bli døpt av ham og Johannes sier;: Se, der er Guds Lam, som bærer verdens synd."  Om Jesu ord om Johannes var sterke, så er Johannes ord om Jesus enda sterkere.  Der er Guds lam som bærer verdens synd.  Om vi tar for oss denne ene setningen så er det usedvanlige sterke ord. Ta nå den første setningen: Der er Guds lam.  La oss gå tilbake nesten 2000 år før dette skjedde.  Da fikk Abraham en merkelig befaling fra Gud.  Gud sa til Abraham: Ta Isak. Din eneste sønn, som du er så glad i, og dra til Moria landet!  Der skal du ofre ham som et brennoffer på et av fjellene som jeg vil vise deg.  Og Abraham var lydig og tok med seg sin sønn og dro for å ofre ham på Moria.  Det er den høyden som templet senere ble bygget på.  Men Isak forsto at faren skulle ofre.  Og nå spør han: ”Her er ilden og veden men hvor er lammet som vi skal ofre?”  Da svarer Abraham.  ”Gud vil nok selv se seg ut et offerlam, gutten min”

Gud sparte Isaks liv ved at et annet lam fikk bøte med livet.  Denne fortellingen fra GT viser også fram mot det som skjedde nesten 2000 år fram i tid.  På nytt fant Gud et annet lam enn det som først var tenkt.  Det var du og jeg som skulle unngjelde, fordi det er du og jeg som er de skyldige, men i stedet for at vi skal dø for vår synd så sier altså Johannes idet han peker på Jesus.  Se der er Guds lam.  Og så fortsetter Johannes: Som bærer verdens synd.  Er dette noe du er opptatt av?  Er det slik at din fortid er en byrde for deg.  Bærer du på skyld som uroer deg?  Vi vet at for mange er det slik.  De kjenner på en smerte i sitt indre for ting som de har dårlig samvittighet for.  Da er det at Guds Ord forteller oss at den skyld vi har innfor Gud er sonet.  Mange vil ikke godta det.  Det er mennesker som selv vil sone for sin egen synd.  Ja, på det menneskelige plan så har vi institusjoner som er innsatt for å ta seg av dette.  Domstolene kan vi ikke flykte fra når vi har gjort noe galt.  Men den skyld vi har innfor vår skaper.  Den vil vi aldri kunne greie å sone.  Fordi det er bare ett offer for vår synd som tilfredsstiller Gud.  Og det er det offer som Jesus gjorde for oss.  Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd.  Du skal ikke engang prøve på å betale din egen skyld innfor Gud.  Du vil aldri kunne gi et offer som Gud vil si seg fornøyd med.  Allikevel er det ange som prøver.  Reis ut i den store verden så vil du bli vitne til mye underlig.  I mange land kan en se mennesker som kryper på sine knær lange veier fordi de derved tror at de skal gjøre seg fortjent til Guds nåde.  Eller man kan pålegge seg selv botsøvelser for en gang å bli så god at Gud kan godta meg.  Jeg skal si deg en ting: Du blir aldri så god at Gud vil godta deg.  Aldri.  Den eneste som er god nok for Gud er Jesus.  Ved å vende oss til Jesus og slå følge med ham blir vi godtatt hos Gud for om Jesus har Gud sagt: I deg har jeg velbehag. 

Allerede her ved starten av Jesu tjeneste er det at Johannes proklamerer hva som er Jesu oppgave her nede.  Nå døpes han til denne oppgaven som venter ham.  Dåpen blir da en innvielse til en oppgave som skulle avsluttes etter bare tre år, men som hans disipler skulle føre videre og som vi som lever i dag fortsatt bærer videre. 

Det er som et eksempel for oss at Jesus lar seg døpe.  For ham var det innvielsen til tjenesten.  For oss er det en synlig innlemmelse i Guds rike.  For Jesus var dåpen en dåp til smerte og død.  For oss er det en dåp til glede og liv.  Allikevel var det noe som skjedde med Jesus som også skjer med oss.  Jesus ble nemlig  fylt av den hellig Ånd da han ble døpt.  Vi får også Ånden i dåpen.  Jesus ble døpt i elven Jordan.  Dit kommer tusener på tusener hvert år og lar seg døpe.  Før reformasjonen stod døpefonten nederst i kirken, og noen steder ned i våpenhuset.  Der ble barna døpt første gang de kom til kirken.  For ingen udøpt ble gitt adgang til Guds hus.  Den gang ble barna døpt ved hel neddykking.  Derfor er også gamle døpefonter så romslig som vi ser denne er. (bruk bilde, hvis det ikke finnes en gammel i kirken)-  Etter reformasjonen ble dåpen flyttet inn i kirken og inn i gudstjenesten.  Og i dag skal vi altså føre videre den arv som har fulgt oss i alle år.  Nemlig ved at to barn blir båret fram til dåpens bad.

Det som skjer i dag er i høyeste grad et avgjørende punkt i Jesu liv.  Fram til Jesu dåp hører vi lite til hva Jesus sa og gjorde.  Det er nå at han blir utrustet med kraft fra Gud.  Nå går han i inn i den oppgave han kom til jord for å gjøre.  Dåpen er startstedet for Jesus og den er også startstedet for oss.  Derfor er det så om å gjøre at vi tar vare på den gave vi fikk i dåpen.  Nemlig fellesskap med Gud.  Det er mulig å skusle det vekk.  Da blir ikke dåpen til gang for oss.  Men ved å la denne troen vi får som ave bli en levende tro som bor i hjertet vårt, da blir dåpen en inngang sport til Guds rikes skatter.

For Jesus ble dette innvielsen til smerte og lidelse.  Det var for å åpne opp en vei til Gud for deg og meg.  Vi tror visst at vi kan greie oss uten denne gudsrelasjonen vi borgere av år 2000.  Men selv om vi skriver dette magiske årstallet er mennesket det samme som det alltid har vært, med de samme behov, den samme natur som det alltid har hatt.  Vi har det samme behov for et gudsforhold i dag som før.  Og ennå i dag innbyr Herren oss til fellesskap med seg.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet.  Amen