17. søndag etter pinse. FRA HÅPLØSHET TIL HÅP

Kort tid etter gav Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde drog sammen med ham. Som han nå nærmet seg byporten, ble en død båret ut for å begraves. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. Da Herren fikk se enken, ble han fylt av medlidenhet med henne og sa: "Gråt ikke!" Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: "Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!" Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus gav ham til hans mor. Alle ble da grepet av ærefrykt, og de priste Gud. "En stor profet er oppreist blant oss," sa de, "og Gud har gjestet sitt folk." Og ryktet om dette kom ut i hele Jødeland og områdene omkring. Luk.7,11-17

Jeg undres på om du noen gang har vært i en fullstendig håpløs situasjon? Da alt syntes helt svart og du så ingen som helst utvei. Ditt liv var kommet til et punkt da du bare så mørke og ikke noe lys. Vi vet at det er mange som befinner seg i en slik situasjon akkurat nå. Det er nok dem her i vår nærhet og kanskje er du en av dem som opplever at nå er du inne i en tunnel og du ser ikke noe lys. Slik var det for den kvinnen som vi møter i teksten her i dag. Hun var enke og hun hadde en sønn. Nå døde han og hun er på vei for å begrave ham. For en fortvilelse. Jesu disipler opplevde den samme fortvilelsen da Jesus døde. Han som de hadde satt sin lit til. Nå var han borte og dermed alle deres forhåpninger. Det var da at Gud grep inn. Da alt håp var ute menneskelig talt da grep Gud inn og viste han var herre selv over håpløsheten. Dette fikk enken fra Nain oppleve denne dagen. Midt i sin håpløshet grep Jesus inn i hennes sorg og sa: Unge mann jeg sier deg: Stå opp! Og død ble vendt til liv for denne gutten og kvinnen fikk lys i mørket. Det er når alt håp om redning er ute at Gud får vise sin suverenitet. Dessuten har vi det slik at vi vil ta æren selv for å ha kommet ut av vanskeligheter. Men det Jesus gjør her er det bare Gud som har æren av.

La meg fortelle deg om en menighet som kom i en helt håpløs situasjon. Det var i Seol i Korea i 1973 og menigheten til pastor Cho hadde vokst slik at de trengte ny kirke. Den skulle romme flere tusen og de la trøstig i vei. Da de hadde kommet halvveis satte oljekrisen inn og alle lands økonomi ble svekket i takt med stigende oljepriser. Menigheten hadde ikke mer penger til å bygge kirke for. Pastoren samlet da menigheten i det halvferdige kirkerommet til krisemøte. Da var det en kvinne som kom fram. I hendene hadde hun sin risbolle. "Dette er alt jeg har. Selg den og la pengene gå til bygget. Jeg orker ikke tanken på å stå foran Herren uten å ha gitt ham noe" Hva skulle en risbolle, som til og med var brukt, være godt for? Men plutselig var det en som ropte: "Jeg kjøper den risbollen for 1000 kroner!" Dette medførte en kjedereaksjon der folk tok opp lån med pant i sine eiendommer og ga til kirken. Slik ble kirken bygd og menigheten kom ut av krisen

Og her er vi ved nøkkelen til hvordan du kan få oppleve Guds befrielse av din håpløshet. Ta det lille du har og legg det i Guds hånd. Det kan være din svake økonomi, eller din svake helse, eller ditt ekteskap, eller dine barn som har gått seg vill. Ja bare du vet hva du strever med. Kom til Gud med det. I Guds ord står det. Kast all din bekymring på ham for han har omsorg for dere. Gå ikke å bær på byrdene dine alene. Det er en Gud som elsker deg og som vil deg alt det som er godt. Han ønsker å komme inn i ditt liv og ta hånd om din situasjon. Enken i Nain fikk erfare at Guds rike ikke består i ord, men i kraft. Hun fikk erfare at Jesu ord har kraft i seg, slik at han bare ved å si "Stå opp!" kunne vekke hennes sønn til live.

Kanskje er det noe i ditt liv som trengs å vekkes til live. For eksempel din tro. Det er en som har sagt: Ingen slutter å troe. Troen bare slutter å forme livet. Du hadde en gang en enkel barnetro. Nå slumrer den og har ingen innflytelse over dine valg. Men slik en mor sørger over sitt barn som har kommet på avveier, slik sørger Gud over hver og en som lever sitt liv borte fra ham. Han ønsker oss som en levende gren på sitt tre. Han ønsker at din tro skal være levende, slik at det blir naturlig å vende deg til ham hver gang livet går på tverke for deg. Når det tårner seg opp og du ingen utvei ser, da har du allikevel en levende tro på en levende Gud som er i stand til å omforme selv den mest fortvilte situasjon.

Om du ikke har mistet din sønn eller datter inn i døden så kan det hende du har mistet dem inn i et liv i rus. De lever langt borte fra Guds vilje og fra heimen med far og mor. Og inni ditt hjerte kjenner du på en dyp sorg for at det er slik. Jeg kan bare vitne om noe jeg selv opplevde for bare noen uker siden. Da var jeg prest oppe på Haug og vi hadde besøk i gudstjenesten av noen gutter fra Evangeliesenteret. En av dem sa: "Nå skulle jeg egentlig vært ute på parkeringsplassen og robba bilene deres. Jeg skulle vært og gjort innbrudd i husa deres, men i stedet står jeg her og vitner om hva Jesus har gjort i mitt liv." Du, jeg kan forsikre deg om at hvis du hadde gått til en av dem i den tid de levde et vilt liv og sagt til dem: "Du nå får det ærlig talt være nok. Nå får du se og ta deg sammen." Ja så hadde de fnyst av deg. Det måtte en sterkere kraft til, og den kraften var Jesus. Han som sa om seg selv: Jeg er oppstandelsen og livet. Og jeg tror det at om mødrene til disse guttene hadde vært her i kirka så ville de si: Vi har fått våre sønner tilbake. Og om noen undres på hvorfor vi kan tro at Jesus lever i dag så bare hør på hva de har å fortelle som har vært inne i mørket og som har fått møte denne kraften fra oppstandelsen.

Jeg skal si deg en ting: Fortsatt er det slik at Jesus er forskjellen mellom håp og håpløshet. Jesus gir håp i håpløsheten. Når den dagen kommer at dødens skygger faller over ditt hjem da er der et håp på den andre siden som ble skapt av Jesu seier i oppstandelsen. Jesu seier over døden er jo selve grunnen til at det fins en kirke på jord. Det er grunnen til at vi er samlet til gudstjeneste her på Konnerud. Om budskapet om Jesu makt over døden blir tatt imot eller ei, rokker ikke ved noe som helst. Vi forstår det ikke, men hva er det egentlig vi forstår fullt ut? En dag fikk vi livet. Som skapninger på Guds skjønne jord er vi blitt tildelt noen år her nede. Som et pust i en uendelighet av tid fikk vi livets gave. Vår forstand er begrenset. Hvordan kan vi si oss visere enn ham som har skapt oss og som holder alle ting i sin hånd. Hvorfor ikke heller lytte til den evige visdom som møter oss i Bibelen og som forteller oss om en kjærlig Gud som ønsker oss det som er godt. Som har sendt sin sønn for at vi skal få evig liv og som vil lede oss på den vanskelige veien gjennom livet.

Vi forstår det ikke men vi kan tro det. Det fins en makt som har seiret over døden, slik at vi kan få leve evig. Og denne makt kan forvandle din håpløshet til håp.

Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet.