SPRÅKUTVIKLINGEN

Hvordan er vi predisponert for å utvikle språk?

Alle barn i alle kulturer mestrer det kompliserte systemet som utgjør deres morsmål (bortsett fra tilfeller med alvorlige mangler eller fysiske problemer). De har en bemerkelsesverdi kunnskap om lyder, betydninger, ord og kjeder av ord, volum, tonefall, bøyninger og kommunikasjonsregler. Alt dette må koordineres for at barn skal kunne kommunisere effektivt i en samtale.

Hvilken rolle spiller læring for språkutviklingen? Barn utvikler språk på samme måte som de utvikler andre kognitive ferdigheter, vet at de aktivt forsøker å få mening ut av det de hører,  og ved å lete mønstre og regler for språket. I denne prosessen kan innebygde tendenser og begrensninger påvirke gjenkjennelsen av mønstre. Belønning og korrigering spiller nok en rolle når barn skal lære rett språkbruk, men barnets egen tenkning er også svært viktig.

Hva er pragmatikk og metaspråkelig bevisthet? Pragmatikk er kunnskap om hvordan en bruker språket – når man snakker, hvordan og til hvem. Metaspråkelig bevisthet er bevissthet om språket, som utvikles fra 5-6 årsalderen. Denne prosessen vedvarer gjennom hele livet.

Syntaks: Rekkefølge av ord i setninger eller deler av setninger.

Pragmatikk: Reglene for når og hvordan man skal brukespråket for å kunne kommunisere effektivt i en bestemt kultur, kultur.

Metaspråkelig bevissthet: Forståelse av sin egen språkbruk.