ERIKSONS ARBEID

Hvorfor betraktes Eriksons teori som et psykosoialt perspektiv? Erikson var interessert i individers psykologisk utvikling fram mot å bli aktive bidragsytere i samfunnet. Han mente at alle mennesker har de samme grunnleggende behovene, og ethvert samfunn må møte disse behovene. Eriksons vektlegging av forholdet mellom samfunnet og individet innebærer at dette er en psykososial utviklingsteori – en teori som knytter personlig utvikling (psyko) til de sosiale omgivelsene (sosial).

Hvilken stadier definerte Erikson i den psykososiale utviklingen? Erikson mente at mennesker går gjennom åtte livsstadier fra spedbarn til alderdom, og på hvert stadium opplever individet et utviklingskrise. En god løsning på hver krise fører til større personlig og sosial kompetanse, og gir grunnnlag for å kunne løse framtidig kriser. I løpet av de første stadiene må barnet utvikle en følelse av tillit framfor mistillit, og autonomi framfor skam og tvil. Det tredje stadiet handler om å utvikle initativ og unngå skyldfølelse. I barneskolen gjennomgår barn det fjerde stadiet, som handler om å opparbeide seg arbeidsevne og unngå mindreverdsføle. På det femte stadiet handler konflikten om identitet kontra rolleforvirring – på dette stadiet forsøker tenåringer på en bevisst måte å finne en fast identitet. Ifølge Marcia kan dette føre til identitesoppnåelse, identitetsovertakelse, identitetsforvirring eller et moratorium. Eriksons tre stadier i voksen alder handler om å oppnå intimitet, generativitet og integritet.

Psykosoial: Beskriver forholdet mellom individets følelsesmessige behov og sosiale omgivelsene.

Utviklingskrise: En spesifikk konflikt der løsningene danner grunnlag for neste stadium i utviklingen.

Autonomi: Selvstendighet.

Initiativ: Vilje til å starte opp ny aktivitet og utforske i ny retninger.

Arbeidsomhet: Iver etter å engasjere seg i produktivt arbeid.

Identitet: Det komplekse svaret på spørsmålet: ” Hvem er jeg?”

Identitetsoppnåelse: Sterk følelse av å være forpliktet til sine valg i livet etter fritt å ha vurdert alternativene.

Identitetsovertakelse: Aksept av foreldrenes eller andres livsvalg uten å ta stilling til valgmulighetene.

Identitetsforvirring: Forvirring i forhold til hvem man er og hva man vil.

Moratorium: Identitetskrise som medfører utsettelse av valg.

Generativitet: Følelse av å bry seg om fremtidige generasjoner.

Integritet: Følelse av selvaksept og at noe er fullført.