Samling nr 1 – Familieterapi
ARBEIDSPLASSEN SOM PRAKSIS
à Verdiforankring
à Motto: Engasjert for mennesker
à Komplekse problemstillinger
Tenk : Hva passer for meg i min praksis
Per Jensen, parteraput
DECART til BAYSON
à Samtale med seg selv
à Hva har dette med virkligheten
à Hva har dette med ditt liv å gjøre
Thomas Kuhn – Paradigme er i bevegelse, men i perioder er det fast.
Paradigmer: De rammer en vitenskap holder seg innenfor.
Paradigmeskifte: Skifte av ståsted for vitenskapen.
1) det er tilstrekkelig overbevisende til at det holder en gruppe tilhengere unna konkurerende former for vitenskaplige aktivitet.
2) Det er tilstrekkelig åpent til at det overlater en mengde uløste problemmer til denne praktikantgruppen.
De fleste av oss vegrer oss for å gjøre noe ufornuftig.
Vår faglige bakgrunn
Vår kulturelle bakgrunn
à Det som er selvfølgelig
à For å finne løsningen til et problem, må en finne årsak til et problem
à Årsaksforklaring
à Årsakslæren til Aristotles, middelalderen ( ca 400- 15/1600t)
à Paradigmeskifte Middelalderenà opplysningstiden
à Moderne filosofiens far DECART
à Virkning à Årsak à V à Å à V àÅ
à Linær årsaksforklaring
Florens Nigthengail : Sykdom må sees på i et miljøperspektiv
Bayson går mot Årsak – Virkning
DET MEKANISTISKE PARADIGME (1600T) à URVERKET
POSITIVISMEN (FILOSOFI) – SAMFUNNSVITENSKAPEN
Positivismen er mekanistisk paradigme på samfunnsvitenskapen.
Paradigmer kan leve ved siden av hverandre.
Homoterapi er legevitenskap
MENNESKE ER DELT I TO – KROPP OG SJEL
Det å ha sjel, er å være et levende vesen.
Alt levende har sjel.
En bygger forskjellige sykehus for kropp (leger) og psyke (psykratri)
à Reduksjonisme, å dele opp et menneske.
à Hvilken terapi virker/ Hvilken piller virker
Når du spør, HVORFOR, finner du ut hvordan folk tenker.
Terapi virker, 70% får hjelp.
Terapi er noen håndgrep
Forskjeller på teraputer
Skifte av ideer hos folk når de står fast. Eks. forholdet mellom rev og hare.
Skal en forstå et problem, må en forstå det innenfor systemmet.
Kunnskap måles matematisk, sikker kunnskap, objektiv og nøytral, observasjon
INDIVIDET à KULTURELT
Noen kulturer har ikke individet. Noen språk har ikke ord for ”jeg”
INDIVIDORIENTERT/FELLESSKAPSORIENTERT KULTUR
NÅR VI GIFTER OSS, SETTER VI GRYTA PÅ KOMFYREN, OG KJÆRLIGHETEN KOMMER.
NÅR DERE GIFTER DERE, SÅ KOKER GRYTA OVER.
Fra individ til systemisk perspektiv.
(Filmen om ærfuglen, fra filmsentralen)
Når David Attenburg presenterer et dyr er det utfra et systemisk perspektiv.
Den rasjonelle logikken,
à ideen om kontroll over det neste som skal skje.
à det er fornuften som skal gi oss dette
Kjærester i dag er først og fremst individer, de gjør det som passer dem.
Mennesket kan sammenlignes med en maskin. Oppstår det en feil, kan den repareres.
VERKTØYKASSA à EKSPERTROLLENà FOKUS PÅ DET SOM FUNGERER
MENNESKESYNET
-à Hva nytter
Hvor mange ganger hører du ”hvorfor”. Hvorfor avdekker individets egenskaper
SYSTEMISK – RELASJONSPESPEKTIV
”HVORDAN” FLYTTER FOKUS TIL RELASJON
Når jeg er ”Årsak” er det som regel positivt, virkningen er negativ.
SYSTEMTEORI
Kybernetikk à N.Wiener, datamaskiner
à styring og kontroll i kompliserte maskiner
à utvidet til beskrivelse av mennesker.
ØKOLOGI
à Alt påvirker alt
à Paradigmeskifte
à Sommerfuglefekten, en sommerfugls vingeslag kan utløse en storm et annet sted.
Bayson er intressert i det levende.
à ideen om kontroll
à L.V. Bertnonly, generell systemteori
à H.Maturana à Nat.vitenskap
SAMFUNSVITENSKAP
à Sosialantropologien
à Forholdene mellom menneskene i en kultur, blir vanneskelig å forklare med ÅàVàÅàVàÅàV
KOMMUNIKASJONSTEORI
G.Bayson (40-50 åra) Samfunnsvitenskap
Felles for alle som har utarbeidet en teori, er at de har stått fast i tidligere teori.
Gregory Bayson var sosialantropolog, og jobbet i byen Palo Alto (Betyr stolpe)
Utfordret folk i hvordan de tenkte.
Målsetting var å sette tanker i et kommunikasjonsperspektiv
John Weakland (død 1995) gift med ei kone fra kina.
Jay Haley
Dan Jackson, Hvordan forstå psykose.
KRISEPLAN
SAMLING I BÅNN
DOBBEL BAIN
DOBBEL BINDING
Mot en teori om schisofreni – dobbelkommunikasjon.
Hvordan kan menneskelig relasjoner forstås i et kommunikasjonsperspektiv.
Dobbel bain er å bli talt til på to plan, som motsier hverandre.
I dobbel bain ligger en trussel om straff f.eks ”hvis du ikke gjør…., så er jeg ikke glad i deg”
ÅRSAK=SKYLD
ONDSKAPSFULLEFORKLARINGER (MORAL)
Don Jackson
- Hva vil dette bety for praksis.
- MIR Første fam.institutt i verden
PAUL WATZLAWIK – Kortidsterapi
RICHARD FISCH – Kortidsterapi
Hvordan løse større problemmer på 10.timer
BAYSON var engelskmann f. 1904
KOMMUNIKASJONSTEORI
Bekymring for de destruktive ting som har skjedd i vår historie. Disse destruktive ting vil bidra til at vi tenker destruktivt
HYBRIS
Hybrisideer
à Hovmodig
à Ideen om å ha all makt (Babels)
à Det er oss mot miljøet
à Det er oss mot andre mennesker
à Det er individet (eller det enkelte selskap, den enkelte nasjon) som teller
à Vi kan ha ensidig kontroll over miljøet og må tilstrebe den kontroll
à Vi lever innenfor en uendlig ekspanderende ” grense”
à Økonomisk: Det er minisme som er sunn fornuft ( fri økonomi skaper de beste forholdene)
à Teknologien vil løse problemmene for oss.
Hører vi til maskinenes eller det levendes verden?
Forklarer vi ut fra maskinenes eller det levendes verden?
Det tekniske og økonomiske språk tar over.
Se viktig tegning
Alt levende utveksler informasjon, og det er kommunikasjon.
Bayson: Det at vi utveksler informasjon på forskjellige nivå, og at det er diskunitet ( mangel på sammenheng) mellom nivåer.
à Forskjell mellom individ og medlem av gruppa.
à Går ikke å generalisere
DISKUNITET
à Diskunitet mellom kart og tereng.
à Det eneste vi har tilgang til kart
à Det eneste vi har tilang til er bilde. Vi kan ikke gå tur på kartet.
à Inne i hodet er det bare ideer.
à Kunnskap jeg har om rus, har ikke relevans i møte med mennesker
à Hvilken kunnskap har relevans i møte
à All diagnose har gruppe
à Hvilken betydning har gruppekunnskap
à Forsvaret som sprengte bort knausen, for å få kartet til å stemme.
à Hvor hører problemmet hjemme?
à Det er vi som hører om problemet, som bestemmer hvor problemet er?
à I hvilken kontekst
à Familie
à Nettverk
à Individ
KONSTRUKTIVISMEN
Paradigme skjer i familie forhold.
Man kan leve på en jord som er flat. Det er ikke snakk om riktige eller feil ideer, men brukbare eller ikke brukbare.
Hvis det kommer en familie som gjør noe som ikke passer inn, så må en gjøre noe med bilde eller med personene.
MAD (Han er gal, det får ingen konsekvenser. Problemet er at det ikke varer) Vi begynner å snakke om at andre er gal.
BAD ( Han gjør dette for å ødelegge) (Stoppe kjeften, men det har ingen ende)
TABU ( Det er noe en ikke gjør, det er urent, det skaper vondt, en holder seg unna, en må få bort minner om dette)
Når sosiale systemmer svikter er det krise.
Gjennom kriser stiger det frem nye bilder.
Jorda flat/rund
Man har en en ide om hvilken familie en har, helt til den går under.
à Hvordan kan en hjelpe når noe går under.
à Hvis de går mot den ”BAD” er det for at de ønsker å ta vare på familiens verdier.
à Symptombæreren reagerere normalt på en unormal situasjo
à Det er når en alene om sine anskuelser, en har problem.
à En kan forande seg selv.
à En kan forandre noe der ute. F.eks få ny kone
Konstruksjon av virkligheten er et sosialt fenomen.
SE tegning
Vi må ha kontakt med alle nivå, hvor legges vekta?
Vi lager noen bilder av virkligheten og dette forholder vi oss til som virkligheten.
RADIKAL KONSTRUKTIVISME: DET FINNES INGEN TERENG
Vi har forskjellig tereng
PUNKTUERING
à Redaktøren må velge ut blant et hav av informasjon.
à Redaksjonell linje, sier mer mom redaktøren, enn om det som skjer i verden.
à Vi er alle redakgører, hva synes vi er viktig.
à Det er i møte med deg at klienten blir til.
à Det handler om hva vi plukker ut.
à Den som definerer, får mye makt over virkligheten.
à Det er det som ikke tas med, som ødelegger historien.
à Vi utelater en del i våre fortellinger av våre liv, men de er der. Dette skal vi huske.
à Det er makt i det som ikke sies
à Når du forteller noe om din kone, så er det din redaksjonelle linje.
à Det kan sees ut som en sammenheng, men det er satt sammen (Lincthon/Kennedy – transparent)
Hvilken øyne ser vi med. Vi skaper klienter.
Klienten punkturerer, og vi punkturere innenfor det klienten har punkturert.
Se tegning
Er det mulig å forandre ideen om hvem en er?
Det narative = Det ingen forteller
Referat: Samspill/ det sagte/atmosfære/indre dialog
Vi har noen yndlingspunktueringer
Er man god med en problematikk, blir konfidentet preget. Vi må fokusere på oss selv.
Vi ka ikke la være å punktuere.
Ulykkesfuglen som finner et lodd på 100.000, mister loddet, finner sin identitet.
Helsestasjon for unge
A: 15 år, kjæreste, som har lyst til å ligge sammen. 9 kl. vennindene er vanskelige. Kjæresten er 22 år. Hvor lenge kjæreste? Lærerene sinte. Skolen er kjedelig. Foreldrene liker han ikke. Han er snill, tar vare på meg. Tidspunkt for å komme hjem. Du er til å stole på. Greit å forholde seg til klokkeslett. Kjæresten er venn, voksen, gla i. Foreldrene er redd. Press til å ligge sammen, men også har lyst til. Bekymring fra foreldrene. Hjelp til prevensjon. Veninder. Froeldren er teite. 3 uker, kjempelenge. Det er spennende. Gjennomsnitt for debu er 17-18.år Tidligere erfaringer
Undersøke unntakene.
Løsningsorientert
Hvordan ville du ha det hvis du våkna en dag, og hadde det bra?
KONTEKST
Man kan ta et fenomen og knytte det til noe annet, for å gi det mening.
Ingenting har mening uten kontekst. En ung man med gevær kan være frihetskjemper og terrorist. Rammer gjør forskjellen.
Hvorda forstå kontekst
Bayson: Ingenting har mening uten kontekst (mental)
SE TEGNING
Skal du forandre meningen til noen, så må en endre rammen/konteksten.
Bayson: Fenomenet har ingen mening i seg selv.
Filmen om beveren før handlet bare om beveren. Nå dreier det seg om samspillet.
KONTEKSMARKØR
Kors/orgel
Når tegnet blir utydelig. Kirken ser ut som en transformatorstasjon. Norges lover i en rettsak
LAGE EN SOLIDARITETSHANDLING
Valget av kontekst, handler om MAKT til å bestemme kontekst.
KONOTASJON
à Med tillegg
à Peker på et fenomen, og forteller om vårt forhold til fenomenet, for eksempel hest og gamp.
à Gjennom studie av ordbruk forstår vi mer av sammenhengen.
En sier nesten alltid at problemer er et annet sted enn der en selv er.
PUNKTUERING ER FOR Å GJØRE DET EN VIL.
LETE ETTER KONTEKST MARKØRER
Beskrivelsen har ofte med sammenhengen. Helheten.
Vi må styre blikket vårt. Ikke framiliens blikk. Da blir vi en del av systemet.
Ikke tro at psykologer er objektive.
KONOTASJON= Hva får en sagt ved å bruke dette ordvalget.
MAKT à Vi får makt
à Åpen makt
à Skjult makt
Vi vil helst ikke være ved vår makt
Kulturen endrer seg, og makten endrer seg.
à Vi nedtoner makt, menneske blir borte.
à Vi skjuler vår makt, ved å skylde på andre.
à Vi må vær åpen på vår makt og ta ansvar.
Hvilken makt har du i din stilling?
Late som loddtrekning
MAKTMISBRUK
Å si ”Jeg kan hjelpe deg” er makt
”VI” sier = makt
Noen må ta ansvar
Å holde tilbake informasjon
Å fremstille seg makteløs
Muligheten til å få sin versjon av virkeligheten igjennom.
Går du, så tar jeg mitt liv.
HOMOSTASE à like vekt
Noe forblir stabilt.
Noe bærer i seg som selvregulerende
Mer av noe, fører til mindre av noe.
Ovnene i rommet/menneskene i rommet
Dette må vi kunne anvende på sosiale systemmer.
Sosiale systemmer er selvregulerende.
Nå en endring skjer i et system, så skjer det endring et annet sted i systemmet.
Hvis en ønsker noe, så vil den andre svare.
Dette kan skje med deg og klienten. Hvis det blir stabilt, så er det vaneskelig med forandring.
SE TEGNING
Omgivelser presser oss til forandring.
Når vi har et problem, så ser vi oss etter løsninger.
à Å komme over ei kneik.
SE TEGNING
System i balanse
Når et sosialt system er i ubalanse, så vil det forsøke å finne et nytt medlem for å komme i balanse (få barn)
Man oppsøker teraput for å slippe forandring
Dette er katastrofalt for ungdom
Skal du skape en endring, må du endre deg.
MILANOTRADISJONEN
SE TEGNING
SAMTALEN
à Kjefting, krangling, utroskap.
à drømmer
à skolen
à viste hvor du var
à mye å gjøre
à Konkuranse
à Mer av unntakene.
Samling 2 – familieterapi
Dag 1
Familieliv i det 21. århundre
Foredragsholder : Liv Syltevik, hovedområde ensligeforsørgere
- nyere famileforskning
- stabilietet og/eller endring
Norge: Famile = Familie/slekt
Tyrkia: Familie = kjernefamilie
I Norge koseter det ikke noe å regne noen som famile, det gjør det i tyrkia.
Den ”ideologiske familien”
I felles intervjuer som hun foretok blant sin gruppe på 17 par kom det mer fren ,enn det gjorde i separate intervjuer. Dette kan komme av at vi mennesker har beskyttelsesmekanismer overfor våre partnere, hvis de ikke er tilstede. Når de er tilstede må de tale sin egen sak.
LIVSFELLESSKAP
- Hverdagskjærlighet
- Arbeidsfellesskap
- Risikofylt
Forholdet – Noe du må jobbe med
è Skiftarbeid – lite tid sammen
è Ferien – viktig for parforholdet
Det er stor forskjell mellom par med lav og høy utdannelse.
SKILSMISSEGRUNNER
è RELASJONER er hovedgunnen
è ARBEIDSDELING
I dag er det vanlig at folk lever i SAMBOERSKAP føre de gifter seg
I 1970 måtte folk gifte seg hvis de ble gravide
I dag må de gifte seg hvis :
è De ønsker kunstig befruktning
è De ønsker å adopsjon fra andre land
SAMBOERSKAP
è Fornuft
è Det skjer gradevis
(Kvalitativ studie : Liten gruppe, kan ikke si noe om forekomst)
Par i dag går fra den Impulsive handling ( forelskelsen) til gradevis samboerskap.
Samboerskap i Resignasjon – bundet av gamle ting
De fleste samboerskap ender i ekteskap!!!
Det er mange måter å organisere økonomien i et par, fra helt blandet, til helt avskilt. Økonomi er et svært vanskelig tema i rådgivning. Del opp pengene i møte (symbolsk) og se hvem som disponerer de.
Dets mindre penger, desto større sansynlighet for at hun har kontroll
FORSKJELLIG STRESS I ULIKE PARTYPER
Karriæreparet
è sliter med skille mellom arbeid og fritid
Ufaglærte
è Ønsker å være et annet sted
è Ikke brukt evner
Håndtverkere
è Føler at de skal være et annet sted
I prinsippet snakker 98% fint om likestilling
Spanske menn gjør mer husarbeid enn norske menn
Lært hjelpeløshet
è vask (klesvask)
Planlegging /organisering
Mikrokoordinering på mobil
DE MEST FORNØDYDE PAR ER DE PAR DER HUN ER HJEMME ELLER JOBBER HJEMME.
VASKEHJELP BALANSERER.
PÅ 50-TALLET JOBBET VÆR FAM. 8 TIMER PR.DAG. I DAG ER DET 16.TIMER.
Mest dårlig samvittighet for jobben
Nettverk è Besteforeldre (som alltid kan spørres)
Fritid/ forventning/organisering
GRENSE MELLOM FORELDRE OG BARN
è BLI ELSKET IGJEN
è AUTORITET
Statestikk må leses rett: Tall pr. en dato viser ikke livshistorien.
DET KAN HA EN EFFEKT Å SI AT 50% SKILLER SEG, NÅR EN ALDRI I NORGE HAR KOMMET OVER 33% AV DE SOM HAR GIFTET SEG ET ÅR.
MINE/DINE/VÅRE BARN VAR OGSÅ VANLIG PÅ 1800-TALLET.
JOBBEN – ET HJEM (HOTELL CÆSAR)
VALG FØRER TIL PRESS
DAG 2 – RANDI
Grunnleggende begreper
5 aksjoner
4 relasjonstyper
Systemteori
Første ordens kybernetikk – Wiener
Den første kybernetikk
Den andre kybernetikk
Andre ordens kybernetikk è Martvann
Generell systemteori – Bertaffly
Alle problemer handler om kommunikasjon.
Gutten : du må slutte å behandle meg som et barn
Moren : du er jo mitt barn.
Vi mennesker er konstant meningssøkende.
Kontekst : En mann gråter, fordi:
1) nettopp fått et lite barn
2) mistet sin mor
Redudans: Dette er man lite opptatt av nå, for det snevrer inn rammen, og nå jobber en med å utvide rammene.
KONTEKSTMARKØR: Alt som symboliserer hva slag sted det er, er en kontekstmarkør. Eks. prekestol.
Taushet tolkes i rammen – taushet er gull, tale er sølv
PUNKTUERING: Som fører til skyld/årsaksdiskusjoner er lite fruktbare og bør styres unna.
MAKTFORHOLD Avgjør om vi kan gå inn i metakommunikasjon
PUNKTUERING: Vi kan bare ha blikkontakt med en om gangen.
Det er effekten av handling som er feedback.
EPISTOMOLOGI= ERKJENNELSESTEORI
2.ORDENS KYBERNETIKK
KONSTRUKTERVISMEN = Menneske skaper sitt eget verdendsbilde i sitt egget hode. (Sin virkelighet.)
RADIKAL KONSTRUKTERVISME= KONSTRUKTERVISME (ingen skille iflg. Randi)
KART OG TERRENG
è Kart er ikke terreng – Bayson
è Kart må forstyrres for å tegne nye kart.
NY ORGANUSASJONER KREVER NYE STRUKTURER
Fra gruppearbeidet
Ei jente bor på institusjon. Hun er redd nye beboere. Hat/elsk. Mestring/stimulering.
Fosterhjemmsproblematikk: såre ting, avisning
Barn har bekymring for sine foreldre.
Shisofreni – Stemmer
Når barn er shisofren kan dette føre til angst hos barna.
KJENNETEGN PÅ FASTLÅSTE SITUASJONER
è Foreldre som har gått ifrahverandre henger fast i gammel struktur.
è Jo mer vi endrer situasjonen, jo mer blir situasjoene låst.
è Når hjelper blir for forandringsiverig.
è Vanskelig å se sin rolle, og at man er med på mer av det samme.
è Det å bidra til det samme, samtidig som du ser at det ikke hjelper, klienten ber om det.
è Godt nok for barna.
è Klienten og hjelper har ulike ideer hva som skal/hvordan forandres.
è Når hjelper opplever fastlåsthet, og lesser på ”mer av det samme”
è Opplevelse av hjelpeløshet.
è Hjelper er blind for egne tiltak. Klienten henger ikke med, hjelper ser ikke det,
è Redsel for å mislykkes, ikke vær flink nok, ikke oppnå resultater, uklart mandat.
è Ubearbeidede følser hos klient kan stenge for løsnings/fremtidstenkning.
è Mer av det samme – er god for hjelper. Gir trygghet.
è Endring mot noe nytt è utrygghet
è Mangel på refleksjon over egne valg og verdier, og hvordan de påvirker.
è Stor bekymring i systemmet.
è Ikke får frem informasjon om hva som er betydningsfullt for klienten.
è Når hjelper ikke er åpen for klientens versjon.
è Mangel på åpenhet. Kreativitet kan hindre kreativitet og skape fastlåshet.
è Hjelper tar ansvar.
è Ansvarspulverisering
è Ris bak speilet, i kraft av rolle
è Uklare/utydelige roller.
HVA DRIVER VI MED!!!
è ulik kamp om fokus
è Vi tørr ikke konfrontere, egen redsel for å være åpen.
è Mangel på åpne spørsmål
è Relasjon/rolle.
Hvordan komme ut av blindgater???
VALG: Vi mennesker foretar valg hele tiden. Vi som hjelpere foretar valg, og de som kommer til oss foretar valg både før de kommer, og når de er hos oss
DET ER EN NØKKEL Å HJELPE MENNESKER TIL Å SE SINE ”BORTVALG”
I VALG ER DETE ANSVARLIGGJØRENDE Å HOLDE OPPE FRAMTID.
Prossessen skal vi være eksperter på.
Man kan gjøre mange ting samtidig.
Alle forståelsesmetoder skal ha lik gyldighet
MER AV DET SAMME è WASLAWIK
1.Ordens forandring
è små ”dagligdagse” løsninger
Smugdrikking for å døyve et problem
è løsningen, som hemmligholdes.
Det å forandre seg, rokker ved ens selvbilde. Problemet hjelper meg til å være den jeg er.
2.Ordens forandring
è forandring av 2.orden kommer av seg selv. Løsningen er problemet.
ET ØYEBLIKK FOR 2.ORDENS ENDRING, ER NÅR FOLK IKKE ORKER MER.
KONTEKSTEN er dine valgmuligheter der og da.
WASLAVIK: Løsningen blir å bevege seg utenfor rammene, for å oppnå endring (hvilke rammer??)
DU TILRETTELEGGER FOR ANDRE GRADS ENDRING VED Å FORSTYRRE RAMMER. DU KAN IKKE PLANLEGGE 2.GRADS ENDRING.
Alle metoder handler om å forstyrre kart.
DET ER PÅ 2.ORDENS ENDRING AT EN BEVEGER SEG UTENFOR KART.
Forstyrre:
à Språksystemisk
à LøsningsorientertN
à Narrative fortellinger
Egne kart:
à Veiledning à Forstyrre kart
Tørre å la klienten være i smerten, uten å pøse på med løsningen à Forstyrrelse av egne kart.
Maturana:
ELEMENTER FOR FORANDRING:
FASER:
à ANERKJENNELSE
à FORSTYRRELSE
à TID ALENE
ULIKE PERSPEKTIVER OMKRING FAMILIEN
à IRAN
à FLYKTNINGEHJELPE
à ERFARING VED REISEN I LIVET
à RELASJONER I FAMILEN
FAMILEN:
à Genrasjoner
à Blodsbånd
à En liten enhet
à Relasjoner
à Par med barn
à Et fellesskap
à Hemmeligheter
à Tradisjoner
à Konflikter
à Forpliktelser
à Kjærlighet
à Trygghet
à Nærhet/ansvar
à Slekt
à Omsorg
à Mange historier
à Grenser
ULIKE DEFINISJONER PÅ FAMILIE
à I det patrikalske samfunn ( Bærende på tradisjonens verdier)
à I det religiøse samfunn (Bærende på relegiøse verdier)
à I det sekulære og moderne samfunn ( Bærende på individets verdier)
FLYKTNINGER GÅR OFTE FRA ET SYSTEM TIL ET ANNET
I enkelte samfunn foretas beslutninger i fellesskap
à KJÆRLIGHET Følser, grenser, sårbarhet, omsorg, krav, respekt for et fellesskap.
à ANSVAR Forpliktelse, status, rammer, økonomi, dårlig samvittighet, makt, omsorg, gjensidighet, betydningsfull, krav, trygghet, livslang, rettighet
à FORPLIKTELSER Ansvar, forventninger, gjensidighet, krav, dårlig samvittighet, følser knyttet til forventning, kontrollfunksjon (også indre kontrollfunksjon)
Nedarvede tradisjoner og forpliktelser, som en ikke ønsker å velge å følge, medførere ofte dårlig samvittighet.
- Leve med valg
- Leve med å vandre fra en verdi til en verdi, krever mestring
STRUKTUR
· ROLLER OG POSISJONER
à Mannen
à Kvinnen
à Barnet
· Rettigheter og plikter knyttet til roller og kjønn
TRADISJONSVERDIER
· MANNEN
à Autoritet
à Overordnet makt
à Hovedansvar
à Bli respektert
à Sterkt ( Økonomisk, fysisk)
à Tilhørighet til elitegruppe
à Solid og trygg
à Ansvar for å ivareta familiens ære
à Definisjons makt
à Elsket, hatet, fryktet, omsorgsfull
à Læremester, tradisjonslære
à IKKE KLARE à SKAM, ENDRING I STRUKTUR, UTSTØTENDE
à SKAM ER KNYTTET TIL SAMFUNNETS REAKSJON
à SKAMMEN/SKAMFØLSEN ER KNYTTET TIL LOV/MORAL ( SKAM MAKRO/MIKRO))
à FORSONING MED NY STRUKTUR
· KVINNEN
à Hun som egentlig bestemmer
à Hun som oppdrar barna
à Lim
à Megler innenfor familien
à Hardtarbeidende
à Strategisk, lur
à Underordnet
à Nærmere fysisk kontakt med barna
à Omsorgsfull
à Undertrykt
à Ydmyk
à Ansvar for mat/klesvask
à Vaske hjelp
· BARN
à 8.år jenter, 13 år gutter (Gutter kan gifte seg)
à Lydige
à Barnets kjønn av betydning
à Alder
à Klare forventninger
à Elske
à Leke
à Liv for samhold
à Status
à Føre slekt videre
à Sees, men ikke høres
à Elever
à Medansvarlig
Se tegning i notat
PARDANNELSE
Kriterier for etablering av relasjon
à Kjærlighet og forelskels
à Økt innflytelse, makt og posisjoner, danne allianser.
à Økonomisk trygghet
à Tradisjoner
à Tilgang til nye muligheter
Drømmer – å lengte etter
Vennskapets betydning
Forelskelse knyttet til alder?
NB! KOMMUNIKASJON ER IKKE Å BELÆRE, MEN Å BELÆRE.
EKTESKAP
à Juridisk bindende kontrakt
à Rettigheter og plikter
à Kultur og tradisjon
Ekteskap er 3 ukers vennskap, 3 måneder ekteskap, 3 års krig, 30 års tålmodighet.
Det er vanskelig å gifte seg hvis foreldre er imot, eks Hege/Henning
Se tegning
à Selvalgt ekteskap
à Arrangert
à Tvunget
à Midlertidig/ tidsbegrenset ( i Islam, for en periode)
à Andre former
HVA ER KJERNEN?
RITUALER
· FRIERE
· BRYLLUP à NETTVERKSBYGGING
· MONOGRAMI OG BIGAMI
· MEDGIFT /MEITRIEH
· SKILSMISSE
· FØDSEL
· OMSKJÆRING
Se tegning
Evnen til å skifte fokus, gravide ser gravide. De som har nyfødte, ser andre med nyfødte barn.
MØTE MELLOM ØST OG VEST
à Betydning av ” Det man har med seg” i møte med det ”nye” samfunnet.
à Forandring/endring av roller, rettigheter og plikter.
à Utvikling og nye utfordring
GI SJANSE TIL FOLK AT DE EIER SITT EGET LIV, OG GI DE ANSVARET
JORDMOR à FORLØSNING I ANDRE MENNESKER
ENDRE
LIVSFORTELLINGER – FRAGMENTER
MATURANA
Samling 3 – familieterapi
Stategisk familieterapi – Kari Bergset
Detst nyere ting er, jo mer brukbare de er, måtte de revurdere.
Bilde 2:
Palo alto ligger sør for San Fransisco
Bilde 3:
MIR ligger i Palo Alto
MRI Mental Resurs Institut
Don Jackson var Psykrater, så han var eneste som i teamet som hadde terapi bakgrunn.
Bilde 5:
De var intressert i å finne ut hvor kort de kunne gjøre terapi.
De valgte seg en ramme for terapien på ti timer.
Bilde 9:
Milton Ericson er beskrevet i boka til Håkon og Per.
Det underbeviste er ikke en plage, men en ressurs. Det underbeviste kan være forstor motstand til at terapien kan nyttes. Han benytter seg av motstad positivt.
Nå må du holde øynene åpne, bruk tid, til dine øyne lukkes igjen.
Endring hos hans klienter skjedde veldig raskt.
Bilde 11
I familieterapi bruker en systemisk på 3 måter
Strukturell
Strategisk
Systemisk (i dette ligger Milano)
Bilde 1 2
Stategisk terapi er målretta
Mye innen narrativ terapi har ikke klart mål, noe har har det
Pragmatisk – en benytter seg av det som virker.
Teraputen tar regien i terapirommet.
I MRI bruker en masse energi på å finne ut at det er kliententens mål
Bilde 15
En tar ansvar, men ikke klientens ansvar.
En skal ha fokus på at klienten og teraputen skal jobbe like hardt for å komme videre.
Bilde 16
Med ikke normativ mener vi at vi ikke regner noe som et problem, hvis ikke klienten regner det som et problem.
Hvis det ikke er felles forståelse av problemmet, så jobber en med personer innen familien hver for seg. F.eks mann, kone, barna.
En er ikke opptatt av sosialkonstruktivisme, at terapeut og klient lager noe i sammen.
Paradigmeskifte ”La oss legge makt og kontroll bak oss”
Klientens idee op problemmet, og teraputens idee om problemmet er også en konstruksjon.
Er det mulig å legge bort ens egen tenkning om problemmet, og er det ønskelig?
Der det foregår vold, er det ikke riktig å bruke MRI.
Bilde 20
Du har et problem, og du har noen løsningsforsøk som ikke virker.
Metoden går ut på å stoppe de løsningsforsøkene som ikke virker
Metoden kan brukes på alle problem.
En tar utgangspunkt i dagen problem.
En går langt i å støtte skeptisk. Det er en vanskelig balansegang.
Benytte seg av motstand.
Tom Andersen ”historier om å søke hjelp”
Hvem er det som ”svetter” omkring problemmet, for den har somregel sendt inn løsningsforslag, for det er løsningsforslagene vi skal stoppe.
Det kan være to som ”svetter” men de har to forskjellige problem, da kan vi jobbe med de hver for seg.
Det klassiske problem fra et familiekontor : En mann har en kvinne som maser, kvinnen har en mann som ikke kommuniserer.
Han trekker seg, hun maser mer.
En kan forandre andre, ved å forandre seg selv.
Hva er problemet du kommer her for å få hjelp til? Er standardspørsmålet i MRI
Hvis det er et kaos av problem, så vil en at en skal få et problem som triller ned i trakta. Stille spørsmål, jeg kan ikke behandle flere ting samtidig.
Der en kan feile er definisjon av problemet. Hva skal vi starte med.
Spørr : ”hypotetisk, hva skulle du tenke deg skulle skje for at problemet skulle vært løst
Det kan være mange problem i et forhold, og problemet du ser, er kanskje ikke det problemet som klienten inviterer det inn. Det er lurt å starte der en blir invitert.
Ettikk: Hva kan jeg se uten å gjøre noe med?
Vi antar ingenting, vi gjetter ikke, vi spør!
Bilde 20
Hvorfor tok du kontakt akkurat nå? Her kan du få masse informasjon,
Du får klarert motivasjon, og hendelser.
Bilde 22 – arbeidskontrakt
Å bli bekreftet, da er det vanskeligere å snakke imot.
Krafta blir tatt bort i argumentene, ikke gå i forsvar. Benytte seg av motstand, å gå med motstand.
REVEENKA – Stategisk terapi
Be par samle/observere hva som skjedde når problemet oppstår.
Problem kan løses ved at det ikke blir press på løsningen. Brudd av feedback sløyfe.
Ta krafta bort fra påbud. Eks. tyskerne som ga påbud om at alle jøder skulle gå med stjerne. Danske kongen ga da alle dansker beskjed om at de skulle gå med stjerne, og gikk selv med stjerne.
Hvilken råd har du fått, som du ikke kan benyttte deg av?
Hvilken råd har du gitt deg seg selv, som ikke har virka?
Da får en litt om hva en ikke skal gjøre.
AS (Løsningsforsøk som ikke virker)
Hvis en kjører videre på disse, så vedlikeholder en problemmer, eller endog forsterker en det.
EKS. DAMA SOM IKKE VILLE HA SEX
FEEDBACK SLØYFE
DET FINNES INGEN DUMME LØSNINGSFORSØK
STOPPP AS
BILDE 26
En har fått ett råd, og følger det veldig nøye. For eksempel oppdragelse av barnet. En følger et råd, og barnet blir mer, og mer umulig.
DE GODE RÅD I FEIL SITUASJON BLIR UBRUKLIGE KART.
HVORDAN KAN EN SELGE TIL KONFIDENTEN, AT DE KAN BRUKE ANDRE KART? DETTE ER DET KREATIVE OG SPENNENDE.
Hvilken råd har du gitt til deg selv, og hvilken råd har andre gitt til deg som ikke har virka?
Hvis det du har prøvd, hadde virka, så hadde ikke du ikke vært her.
Spør på forskjellige måter.
POSITION forsøkt oversatt VERDENSBILDE, klientens tanke om problemmet.
Dette kan skape en AHA opplevelse for konfidenten
DETTE ER DIREKTE METODE, DET VIL SI DET ER ÅPENT FOR KLIENTEN.
I metoden har en alternativer, for å selge løsninger til klienter, som ikke er åpen for klienten. Noen vil kalle det manuplerende, eller pragmatisk.
AS – ( få alle prøvde løsningsforslag på en liste)
Prøv å samle alle felles liste.
”DU MÅ SNAKKE MED MEG”
POENGEN ER Å FÅ STOPPET DET, MEN PEDAGOGISK MÅ EN SELGE BUDSKAPET ”DU TRENGER IKKE Å SNAKKE MED MEG” (TERAPUTISK TEMA)
Poenge er å få folk til å gjøre noe ulogisk, risikofylt, nesten falig. På grensen av en paradoks intenvsjon.
En slipper ikke de gode ideene når en får de, men grunnen må være beredt for at de kan luftes.
OVERASKELSER. Hva ville overaske mannen, kona de mest?
Leke seg med tanker, og kanskje en får konfideneten med.
Av og til må vi jobbe med salget.
Hvordan er hans ”POSITION/VERDENSBILDE” Hvordan vil han reagere?
PAUL WASLAWIK ”AS IF”, LEK DET MED TANKEN ”RENT HYPOTETISK”. KONSTRUER HYPOTETISKE SITUASJONER.
HVIS DU SKULLE GJETTE PÅ HVORFOR DETTE PROBLEMMET HAR OPPSTÅTT? (FOR Å FÅ GREIE PÅ FOLKS KONSTUKSJON OM PROBLEMMET)
En bygger opp ved ”å så noen frø”, for å berede grunnen.
En trenger ikke å si sannhet, for eksempel møte med guttens møte med teraputen, som foreldrene tror er diagnostisk.
Fish vil ikke sette noen i bås, men han gjør det for å være i verdensbilde til konfidenten.
2.ordens forandring er en tankemessig forandring.
Tanken må forandres, for tanken om problemet henger fast i problemet.
Aldri argument mot klient, vær sikker på at du har ”JA-respons”
Det som skal selges er ”middlet” som trengs, for å nå klientens mål.
Finnes det terapimetoder som ikke har et innslett av manupluering?
Kunnskap som en gir klienten om problemløsning bør har overføringsverdi for de til andre deler av livet.
Båten i forandring, hodet i vannskorpa. Uansett hvem som begynner å reise seg, så må den andre også å reise seg.
Den militære mannen, og den omsorgsfulle kona. Velge ut metaforer som passer inn i folks sitt liv.
Jobbe med trakta. Problemdefinisjon
Mora som ikke kunne fyre, pga. datra som er redd for brann.
Mora fikk i oppgave å fyre i ovnen uten å spørre om lov.
Jenta skulle late som hun var redd.
Jenta klarte ikke sin oppgave å late som hun var redd.
Det er viktig at raske endringer, får satt seg, så en bør ikke gå for fort videre.
I MIR trenger ikke alle i systemmet være med, for å få med alle.
FEEDBACKSLØYFE
Bilde 21
Teraputen ligger bak og kontrollerer at en ikke går for fort frem. Metafor: Gunnmuren/betongen må sette seg før en går videre.
Ta et skritt av gangen, med angremulighet. Sette seg å vente til tåka letter.
Tilbakeskritt, betyr ikke at en er tilbake til null. Jenka.
Definisjon av når terapien en ferdig, er når klienten er fornøyd.
Kunden har alltid rett. Klienten bestemmer når terapien skal avsluttes.
I norge er det vanlig med mulighet for å komme tilbake, for en kan få tilbakefall.
PÅ MRI så får en ikke komme tilbake, hvis en ikke har noen timer i ”banken”
Det kan være en ide at en har grense på 10 timer, for å sette press på jobbing.
Det er ikke så farlig å avslutte, hvis en får muligheten til å komme tilbake.
Vanlig oppgave etter 1.time er å gå for å observere. I å observere ligger det ikke noe press på å oppsøke problemmet.
Vedde på at du ikke klarer. (Sosial angst)
MRI kan brukes på ”alt”, det er ikke spesielt for famileterapi.
Jeg har ikke selvtillit à hva har du prøvd som ikke har gitt deg selvtillit.
Don Jackson som grunnla MRI har skrevet mye om homostase, men de som utviklet MRI har tatt avstand fra å se på familien som en homostase.
I MRI er ikke teraputen, eksperten.
Sexsualitet, kvasi sexsulog
Hvor går grensene. Avtale grensene!
Det er en trygghet å vite at noe er forbudt.
Den absolutte grense lager frihet.
LØFT
Bilde 32
Skalering: Hvor er vi nå i forhold til det og det målet.
MRI Hva er det minste tegnet på at du er på vei til målet?
LØFT: Hva skal til for at problemet er løst.
Implesitt opptimisme ”Sjansene dine er små, men før vi starter med forbedring, så vil jeg at du skal gå hjem og observere”
Hvordan tenke positivt, om noe du tidligere har tenkt negavtivt om.
For mange har strategisk terapi vært synonymt med Jay Haley
Jay Haley er eksperten som står og ser hvilken problem, og løse det.
All terapi virker, for at det er verre å gå i terapi, enn å ha symptomet.
KLAGEHALVTIMEN
KOGNETIV TERAPI = SPRÅKLIG/SNAKKEPLAN
DAG 3 - LØFT – Løsningsfokusert tilnærming
Historien fra LADE behandlingshjem i Tr.heim
Språk for likeverdig fellesskap med klient.
Alle symptomer har en hyponotisk effekt på behandlerne.
Alle behandler må ha et et knippet av mothypnose.
LØFT skal være et tillegg til dere kan fra før.
Milton Ericson regnes som korttidsterapiens, og løsningsfokusert tilnærming sin far.
Jay Hayly var hans mest berømte elev.
Milton Eicsons metode var at han ikke hadde noen måte. Han gjorde det på sin egen måte.
Det er viktig at klienten ikke møter en metode, men at en møter en person.
Kan man en del metoder, så møter klienten en teraput, som gjør det på sin måte.
INTERSJONALITET – TERAPUTEN HAR NOEN PLANER. En går inn i et forandringsmøte. Så fint at jeg traff denne glatte, fæle klienten i dag. Da kan jeg lære noe om meg selv.
Tre typer klienter:
à Klage relasjon
à Besøks relasjon
à Kunde relasjon
PUNKTURERINF
Øvelse:
Problemmer
På hvilken måte taler dette til din identitet på en skala fra 1 til 10 akkurat nå.
- Det er forskjell på problemmer knyttet til ting, og problemer knyttet til relasjonsjoner.
Tiltaksmål
Tiltak som du kan begrense, løse problem, begrense problemet.
På en skala, hvor optismistisk er du akurat nå. Filoserfer hvordan disse tiltaksmålene taler til din identitet. (Foretrukne identitet)
Riv arket i to!
Kast problem arket.
à Kunstig – egenfortrefflighet
à Befriende å kaste problemet – kan se fremover
à Annerkjennelse, forståelse, opptimistisk.
à Fikk energi, glemmer litt problemet ( problemet settes litt i parentes)
à Scala scoring igangsetter refleksjon om forskjeller.
à Ble bekreftet på egne ressurser, får handlekraft. Du er en handlekraftig…. ( gir styrke til klienten)
à Lurer jeg meg selv ? (urealistiske) (Teraputen skal ikke fordømme urealistiske drømmer)
à Hvis du fikk 10.milioner, hva skulle du gjøre (Spør dette til en heroinmisbuker, og han ikke får bruke dette til rus) (Urealistiske drømmer er mothypnotisk til larmende heroin problem)
Side 11
Aktiv lytting – radar innovervent, hvilken klangbund dette skaper i meg selv.
Radikal lytting – empatisk lytting.
Skal du lære klienten å være empatisk, så må du gå langt med klienten i å vise empati, før du snur.
Husk kontekst ”Det er du som definerer kontekst”, men klienten er med på å forhandle kontekst)
Fra psykologien:
àPredikere adferd (forutsi adferd) (Hvis du putter en person i fengsel, så skjer…)
àKontrollere adferd
àEndre adferd
Hva kan vi snakke om?
Vi snakket om drømme huset?
Hvem skal komme?
SPARSOMHET
- Ta fliken i personers liv som ikke er identifisert.
Boscodo L (Milanotimet) I våre daglige liv må vi skape en slags balanse i hukommelsen slik at vår fortid uunnværlig som den er – ikke skal knuse nåtiden under sin enorme tyngde.
Ambivalens er lik kraft og motkraft. Anerkjenne ambivalens.
Litteraturliste:
Gro Johnsrud Langslet : LØFT – Løsningsfokusert tilnærming til organisasjonsutvikling, ledelsesutvikling og konfliktløsning. Ad Notam Gyldendal 1999 ISBN 82-417-1072-0
Tom Andersen : Reflekterende Processer – Samtaler og samtaler om samtalene. Dansk psykologisk Forlag ISBN 87 7706 162 4
Det er bare i pedagogikken de forskjellige metodene finnes.
Scala spørsmål er motavasjonsspørsmål og motivasjonsutvikling
Tenk deg arkologisk utgravning
Gratifakasjon – Indirekte komplemang ( Hvorfor ligger ikke du der på kirkegården sammen med dine venner. Hvordan har du klart å leve sammen med kona som har gjort…)
Validerering – eksperten som bedømmer/dømmer
Du kan forhandle på scalering.
Har du et unntak, så har du en inngangsport til den alternative historien (den foretrukne historien om en selv)
MAGISK REALISMI
Teraputer har et ansvar for å hente inn alternative historier for å heve verdiheten til konfidenten.
Om deprisjonen skulle lette når vårsola kommer, hva ville det bety for familien din. (mirakels spørsmål)
Historien om Herr og Fru Ringnes
Mirakelspørsmål brukes for å få folk til å hengi seg til en situasjon (gjerne urealistiske drømmer)
Mot Rusmisbrukere må de samme spørsmålene gjentas flere ganger.
Relasjonsspørsmål:
Hvem ville blitt mest glad, om du slutta med …?
Relitetsorienterende spørsmål = konfruterende spørsmål.
Av og til blir det å bli kvitt et problem, til et nytt problem.
Vitner: Hva ville bestemor som døde i 1960 sagt om hun var her nå
Fristille fra Årsak-Virkning
Helle:
Frode: Jeg tenkte jeg skulle ta med deg på en reise utenfor vårt solsystem. En perle, som kommer å suser mot Oslo, og helle, og her kommer perlen som er problemmet og skal bo.
Hvordan kan du holde ut og mestre et slikt problem.
Jeg er sta og utholdende
Litt som kjerringa
Hvor gammel var du da du begynte å trene på å være utholdende
2.5 år
er det noen i slekta som er utholdende og sta
Mor og far. Utholdenhenten fra far, og staheten fra mor
Hvis mor og far skulle sittet her nå
I tillegg til utholdheten og staheten, va ville din far og mor ha sagt var din største ressurs.
Intligens og ressurs
Du har intligent og ressurs til å løse problemmet.
Om problemmet forsvant, hva ville du savne.
Jeg ville ikke savne noe noe.
På en scala fra 1 til 10, hvor stor opptimisme har du for å tro for at dette skal løses.
4.
Hva skulle skje hvis du skulle bevege deg til 5.
Hvem av de som kjenner deg godt, ville merke forandringen først.
Problem uten navn
1) Tenk på et problem du har og hvordan dette problemmet påvirker hverdagslivet ditt
2) På hvilken måte kan vi si at problemmet er velegnet til å gjøre endring i ditt liv.
Bevege seg, flytte på personer.
Ikke gi seg, bruk tid.
Ved akutte kriser, så hold dere unna LØFT. Det blir bare krenkende.
2.ordens endring er forandring på mening/tenknings nivå.
Når terapi begynner å bli produkt begynner hjertene å slutte å banke.
Omskape problemshistorier til verdige og tapre mestringshistorier.
Du må ha en plan, som Egon Olsen sier, men det er en ulempe, klienten har også en plan.
DAG 4
Den strukturelle er en av de tre strategiske
Forandringen er reglen og ikke unntaket.
Stabilitet og forandring, og gjennomopprettelsen av stabilitet.
Genogram.
Minuchin er grunnleggeren
Den tradisjonelle kjenefamilen har en funksjon.
Foreldre er et subsystem.
Foreldresubsystem og parsystemet er to forskjellige subsystem, hvor foreldresub kan fungere, selv om parsystemet ikke fungerer.
Tydlige grenser (åpen og klar) (lang stek – kort opphold)
Uklare grenser (kort strek – kort opphold ) (dysfunksjonell
Rigide grenser (Lukket) (heltrukket strek)
Stilltiende avtaler, allianser på kryss av grenser.
Fokus på disse grensene, og allianser, og forsøke å forstyrre og opprette systemmer
Målet for terapien blir å omstruktuere.
Teraputens funksjon er å ”joine familien”, språk, snakke, humor. ”Å danse med familien”
Den første tiden kunne de ta parti med en i familien
Terapauten ser på seg som en regisør, som skal jobbe i timen.
Minushin jobbet i slummen i New York. Han var opptatt av det kraftfulle som er i en familie. Han er opptatt av å få samlet familien.
Den nye epistologien (læren om hvordan vi mennesker forstår verden) er det vi kaller 2.orden kybernetikken. Fra den objektive sannhet, til at objektivitet ikke finnes. Utviklet i 1960-70 åra.
Konsekvensen ble at en måtte begynne å se på seg selv. Min forståelse er en av mange mulige forståelser.
De ble mer opptatt av at hver enkelt i familen har sin forståelse/virklighetsfortelling av problemmet.
Systemisk er over det strategiske og MRI,LØFT, STRUKTURELLE, MILANO.… er under de strategiske.
Tre ulike intevasjoner er spesielle for den strukturelle metoden.
Brukte rommet som tegn på nærhet og avstand.
Ber folk å flytte seg i rommet, det er en form for interaksjon.
Barn som står på stol, for å prate til mor.
Mor som står og prater til barn.
”En anerkjennelse og en forstyrrelse.”
Siden du er en så elskelig mor, hvordan kan du gjøre dette med barnet.
”Stroke and a kick”
Kjærlighet er et bur av gull. En forstår ikke at det er et bur, fordi der er av gull.
Bruk av metaforer, og å sjekke ut om metaforen gir gjenklang, og å bruke den. Hvor stor er døra, og hvor er den.
Mest anerkjent der en jobber med barn og foreldre.
Når skilte du deg fra din partner, og giftet deg med ditt barn.
Når skilte du deg fra din partner, og giftet deg med din jobb.
I scene settelse – terapeuten ber familien spille ut problemet i timen.
FIRE TINNS MODELL
1) Få fram andre kompetanser til den umulige.
- en hver som gjør noe, gjør noe som påvirker andre, som kan gjøre at en låser seg i ulike adferdsmønstre.
- Det er gjennom symptom ”brillenene” at personer blir sett.
2) Lyssette problemmet.
- Triangulering brukes også om at foreldre viser barn verden.
- Opptatt av følser
- Få frem annen kompetanse (Unntakene fra LØFT)
- Utfordre rommet /hireakitet.
Du er en god mor/far men har ikke innsatt hjelperen din.
Hva er det dere holde på med som gir næring til problemmet. (Mer av det av samme.)
HEIDI ENG- DISKURS
Bakgrunn: Kjønn og seksualitet, mot idrett.
Praksisfelt.
Applisere = ta teoretiske biller, å se på et praksisfelt
Homoseksualitet i en idrettslig kontektst.
TERAPI SOM DISKURS
Michel Foucault
Diskurs = forestillingerm forventninger, tanker, følelser etc knyttet til et tema.
Det må være et sett av forestillinger.
Det finnes alltid flere diskuser om samme fenomet,
Mening, meningsdannelse, språk
Det er en diskurs om du er født med en seksuell legning.
Den konkurerende diskursen kan være at du har en seksuell legning.
Diskurser har betydning for menneskers liv.
Diskurser er aldri statiske, de er hele tiden i endring.
Diskurser er i det offentlige.
SPRÅK er både verbal, fysisk, og handlinger. Både det vi sier og det vi gjør.
Judith Butler: speech acts – talehandlinger
Diskursen om snillhet
Finne diskursene teoretisk sett, det andre har skrevet før deg.
Hvilken av diskursen er den dominante i praksisfeltet.
Hva er jeg mest opptatt av?
Spørre om forestilliger. Spørsmål om fenomenet.
DISKURS
à SKAM ER EN FØLSE
à Gå i skammekroken
à Når bør en føle skam?
à Religion?
à Fenomet skam
à Skammen kommer utenfor og går inn?
à Bør en føle skam?
à Seksuelle overgrep?
à Du er bærer av en skam som er påført deg utenfra.
à Skam er TABU
à Hvem har definisjonsmakt i forbindelse med makt.
à Skam er kulturelt betinget
à Skammen henger sammen med samvittighet.
I det usagte, det som er tatt for gitt, ligger det masse informasjon om diskursene.
DET NORMATIV foreligger det et ønske om endring.
Diskuser à Maktutøvelse à Disiplinering
Diskurser omkringer av kjærligheter.
Samling 4
Mandag: Tom Andersen – Språk som formende. Reflekterende prosesser.
Manisk depresiv/veldig iverig. Ville prate mye. Og han ”jattet” med.
Forhinde bruddet med hjemstedet.
Familieterapi ble ”flyktningearbeid” (flyktning er en som har forlatt sitt hjem)
Hvordan skal vi bruke dagens møte?
Tilby en kontakt – tilknyttning
Vi må knytte oss til folk på en måte som passer dem.
Vil du bli kjent med flere sider av meg? Et viktig spørsmål.
Er det noe du mer vil vite om meg som ikke er fortalt?
Hvis noen spør om noen av dine, så kan en en svare : Jeg må tenke at de nå er i dette rommet, og de ville ikke like at jeg fortalte om dem.
Møte klienten i dens eget rom. Gå til klientens eget nettverk.
Ingen ting blir sagt før en er i møte, for at en ikke skal bli ”hengende” i noe sagt.
Det er viktig å få klarhet i hvem som vil prate, og en prater bare om det en har lyst til å prate om.
Har vi et behov for å forstå?
Det er alltid viktig å prate sammen når det er problemmer, men når er den rette tid og rette sted.
Hvordan kan vi gå videre, hvordan kan vi skape rom.
Er det noe vi ikke skal snakke om?
Når vi ikke forstår, er det en hjelp for oss å tenke at han selv forstår.
Ikke tenk, men se! (sanse: høre og se”)
Bra og høre om hva folk liker å prate om.
Bruke fornuft, og føle seg frem (Stummende mørkt rom)
Har noen lyst til å si noe, er et åpent spørsmål.
Det er viktig for vår omgangsform, at vi får noen tydelige regler.
Virkligheten består av tre deler:
En del er ubeveglig men synelig (Fjellet) (Enten eller)(Det er det det er)(Islam, Kristendom, Jødedom) (Det er …..)(Forklare, forutsi, generalisere,allmengjøre) (Tall,substantiv, adjektiv)
En annen del: Det beveglige og synelige (Mannen som går på fjellet) (Både og) (Hinduisme)(Bli) (Verb, adverb)
Tredje del: Beveglig, men usynlig (Verken eller) (Budisme) (Jeg vet ikke) (Bilder, metafor)
Vår innstilling til den døde er ulik vår innstilling til den levende.
Vi forholder oss ikke til mennesker, men vår beskrivelse av folk.
Det er viktig å ikke lage ubeskrivelige beskrivelser av levende mennesker.
Han er sixofren
Han er gjerrig
Vi utvikler stemme til andre først, så utvikler vi stemmen til oss selv.
Stemmen til oss selv tar vi lettere imot enn stemmen fra andre.
La mammas stemme bli min egen stemme.
Brøle uten ord. Ved å få tak i hendelsen, så kan en få tak i måte å si ting på så en ikke skaper mer ondt.
Viktig å ikke lage døde beskrivelser av levende mennesker.
Bort med forklaringer når det gjelder det mennesklige, og inn med forklaringer.
Positive båser.
Påmindelser før,(Dette er deres møte, ikke mitt møte. Innenfor rammen de vil bruke møte til, og i deres språk). Under (kan jeg se noen tegn fra de andre i møtet, om at jeg bør gjøre noe andre), og etter møte
Hva skal vi gjør nå? Vender seg utover mot de andre
Hva skal jeg gjøre nå ? (Hvor lenge skal jeg la den hesten løpe)
Ikke forstyrre den pausen.
Få ned tempo, gjenta
En tredje del av livet bruker vi på inntrykk, to tredje del på uttrykk.
Ta aldri utgangspunkt i det du ser i kroppen, med ordet.
Stillheten som blir forrurenset av alle mobiltelefoner.
Att leva med sin eigen funksjonshemning. Det er så mange ord, og det trengs tid for å finne uttrykke
Prøv å bli klar over alle uttrykk som kommer i rommet.
Alle uttrykk må besvares, men i hvilken rekkefølge?
Om latten kunne tale, er det triste eller glade ord.
Er det så trist at vi ikke kan snakke om det?
DAG 2 – MILANO
Gerdt Henrik Vedeler
Når man er i samspill med hverandre, så skaper man hverandre. Vekselvirkning.
Systemisk tenkning er en to-veis tenkning, sirkulær.
Det er mange skoleretninger
Milano modellen kan brukes i mange typer menneskearbeid. En dannelses bakgrunn. Det er som latin i forhold til normale språk.
1) Milanomodellen, en systemisk tradisjon, sansen for å se helheter. Alle ting henger sammen.
2) Konkret program for hvordan man skal jobbe, en håndverksmessig side.
3) Det var noe kunstnerisk over det. Avslappende. Lekende. Frihet. Terapeuten legger bare til rette, Folk fant sine løsninger selv. Før skulle han få folk til å forstå, endre seg. Nå kunne han slappe av. Folk har en en endringskraft i seg selv. Vi ser på oss selv som noen som er i endring. Den narrative terapien har preget Milanoskolen, slik at det er vanskelig å skille de i fra hverandre.
Når det er taushet, så er tausheten talende. Hva sier vi ved å ikke si noe.
20 minutter med hva er ”terapi”
Coatching, rådgivning, terapi, er det det samme (sjelesørger)
Kropsspråk = analogt språk
Terapi er noe som gjøres.
Rådgivning/Veiledning
Terapi er noe som skjer blant mennesker.
Avmystifisere begrepet terapi.
Ansvaret ligger i relasjonen mellom partene, og ikke mellom behandler og partner.
Leser jeg noe inn i deg, som ikke stemmer
Miljøteraput
Teraputen er ”der oppe” – en som har makt.
Jeg er ”ryddehjelp” – nå har ting kommet på plass.
Å forandre seg, og å forandre mønnstre er to sider av samme sak.
Endring går ved å endre relasjoner.
Formen for samtale
Den første tiden:
En samtaleleder
Rigid yttre sett, fri indre sett
En femtrinns modell side 52 i milano bok
Terapien begynte ved telefon
1) Formøte (i milano er det viktig med forskjellige meninger innad i teamet) (Man er aldri tom i hodet, når man kommer å møter folk. En har alltid refleksjoner)(Det er viktig å flørte med anntagelser, men ikke å gifte seg med dem)(Tom Andersen går rett til møte, det er bare en lite gradsforskjell.) Team møte skal bare vispe opp ideer, og ikke komme til konklusjoner. En skal ikke bli forrelsked i ideene/forestillingen. (Dillema med å bli dratt inn i familien balanseres ved å ha et team som drar en tilbake)
2) Samtalepartner mot familien. Positiv konotasjon. (Når du like vel er her, hvem var det som fikk deg til å komme) (Relasjonen mellom før og nå, og familer har alltid en fremtid.) (Spørremetoden er kjennemetoden ved Milanomodellen. Forskjellen/relasjonen.) Sirkularitet. Spørrsmål formes med utgangspunktet i svaret.) I Milano er en ikke noe ut fra en engenskap, men ut fra en relasjon. (å vise i stedet for å være). Å spørre en annen om en person i gruppen har flere aspekter. ”Tennåringen” vil involvere flere. Terapeuten styrer samtalen, slik at de snakker med teraputen, og igjennom tereputen. Ellers blir det mer av det samme , de snakker jo med hverandre når de er hjemme. (Da får de bare vist frem skittentøyvask)
Hvem ligner på hvem i familien. I en familie vil noen ligne hverandre, og noen står hverandre nærmest. Hvem står hverandre fjernest. Er du enig med mamma (til datteren)
Kunne dere tenkt dere situasjon der pappa dro bort en stund.
Tenk et tankeekspriment, tenk at mamma blir borte en stund. Hvordan ville det bli da.
Dere har to foreldre som er veldig engasjert for dere, på hver sin måte.
Tenk deres familie mot familiene til deres kammerater
Hvem av dere fire føler seg mest alene.
Lag en rekkefølge på hvem som føler seg mest alene.
Positiv konotasjon, hvis noen i familien sier ”hør her, vi er kommet for…”
Det er ofte en konkurent til teraputen.
En familie har ofte en interesse for å ha det slik de har det.
Spenninger mellom mor og far truer familiens eksistens, problemmer med ungdommer er ikke så farlig.
Allianser, som de ikke tørr å snakke om. Alleproblematikk.
Familieproblemmer har nesten alltid forbindelse med alliansemønstre.
Allianser er alltid falig, for det betyr utskyvning av andre.
Tre retningslinjen for styrringen av samtalen: Hypotesedannelse, Cirkularitet, Nøytralitet.
Familien kan sees på som et teater/drama. Hvilket spill er det som foregår?
Alle er vi litt av en del. Det er ikke en i familien som har angst.
Nøytralitet: Har vi jobbet like mye overfor alle i familien. Hvis vi går inn i aliansemønster
”hvor kommer den ideen fra…. At faren skal styre”
Løfte opp ting som er uutalte ting i familien
Hvitsen med nøytralitet, er tilgang til familien. Kanskje ikke nøytralitet er et godt ord, så vennlig nysgjerrighet er kanskje et bedre ord.
To andre stikkord: Teamet
Man bør ikke lenge være alene om en sak
Å bli smittet av familiens eget mønster.
Det idielle teamet er bredt sammensatt.
Familien er forandring: Fortiden ser det ut som dere har ..
Dere har interesse for hverandre.
Vi tror at de andre i familien har fått noe å tenke på når de hørte hva du sa.
At det vi driver med har teraputisk virkning, er det viktigste.
Bremsing av ens endringsiver, men undersøkelsesiver, nysgjerrig undersøkelse er i seg selv endring.
Hjelpe klienten til å bli nysgjerrig på seg selv, og andre.
I menneskearbeid kan travelhet være et problem.
Terapien foregår mellom samtalen, i timen er det bare såing av ideer. Endringsarbeidet ligger hos dere.
Hvor mange timer bør avgjøres av klienten. Ikke lengre enn nødvendvendig. Lang kortidsterapi
Onsdag – Heidi Eng
Hvordan søker dere kunnskap, som er relevant for deres fagfelt.
Har vi tid til å lese i vår hverdag?
Tverrfaglighet.
Empiriske ting – viser nye fakta
Vitenskapen startet når skrivekunsten kom, hevdet noen
En systematisk kunnskapsproduksjon. Hva er systematisk kunnskapsprodukasjon? Er det å skrive og å tilegne seg.
Systematisk kunnskapsproduksjon, er kanskje å leve? Eller er det forbundet til en virksomhet, tenkning
Fagene ble vitenskaplige dispipliner.
Det er maktforhold mellom forskjellige studier.
Med tverrfagligheten har praksis kommet nærmere teori.
Praksisfeltet har hatt en underlegenhet i forhold til teori-feltet. Teoretikkere som kun har vært i teoretisk institusjoner, og ikke har kontakt med praksisfeltet.
Det å innleme høgskolene er å føre praksisfeltet inn. Samtidig er det distikspoletikk.
Det er emneshopping
En ønsker å rive ned fordommene mellom teori og praksis.
Elite læresteder – rykte
Empiriske studier – forsker på mennesker, ikke i bøker eller hodet.
Observajoner er f.eks intervjuer.
Kvantitative metoder=spørreskjemar
Observasjon er innhenting av informasjon gjennom kvantitative og kvallitative metoder.
Man jobber både empirisk og interlektuelt samtidig. En kan jobbe bare interlekturelt.
Sammenligning og assosiasjonsmatrialet (Bilde: fotografen og bedømmelse av lys og vibrasjoner) Tidligere erfaringer kommer vakt frem.
Det er vansklig med folk uten erfaring å bedømme. Vår kunnskap lagres lag for lag.
Hvor detaljert skal det være når en beskriver et fagfelt.
TAUS KUNNSKAP – skal sette ord på den?
Hvordan har vi brukt den tause kunnskapen, for at andre kan lære.
Hva kommer først, den kunnskapet du har, og evnen til å formidle den. Eller økning av kunnskap ved studiet.
Taus kunnskap er det som det ikke er mulig å sette ord på. Det er så mye som formidles uten ord. Mesteren som formidler læring ved ”herming”. Kunnskap blir automatisert i kroppen.
Taus kunnskap trenger ikke være fysisk. Evner til å gjøre rette valg.
Taus kunnskap kan vitenskapliggjøres
Vitenskap er systematisk, slik at en kan få kunnskap som er systematisk som er etterprøvbart. Noe vi kan tro på
Emperi – beskrevet
Hvordan er emperien samlet inn? – etterprøvbarhet
Forklaringer – diskusjon – tolkninger
Diskusjon/tolkning er preget av den samtiden vi lever i.
Ulike steder for formidling (talkshow – dagsrevy – Vg – vitenskaplige tidskrifter)
Hvordan drives praksis i feltet vårt, og som styrer mønstrene i feltet vårt.
Ontologi - epistelogi
Ontologi- Hvordan vi forstår verden
Epistenologi – Synet på kunnskap om verden (vitenskaplig prøvning)
At vi tror at mennesket har en psyke, er ontologi
Forskning på psyke, er epistenologi.
Sørge for å få oppgaver som gjør at en må innhente ny kunnskap. Skifte arbeidsplass.
Empiri i begge former både kvalitative og kvalitative.
Både spørreskjemar og intervjuer.
Empirisme er å gjøre beskrivelser, der vi vet lite. Det blir satt inn i en kulturell ramme.
Går over i fortolkninger, diskusjoner.
Hvis noe skal ha verdi i forsskningen, skal det være genraliserbart, allmengyldig, sant?
Legimintet, er det sant?
VITENSKAP KUNNSKAP
KOMPETANSE ERFARING FERDIGHETHET FORSKNING PRAKSIS
VITENSKAP à IKKE ER VITENSKAP (KONTRA)
NOE MÅ IKKE VÆRE VITENSKAP FOR AT NOE SKAL VÆRE VITENSKAP.
VITEN/KUNNSKAPSBEGREP= FORSKJELLIGE FORMER FOR VITEN/KUNNSKAP
Vitenskap deles i Påstadskunnskap, Fortrolighetskunnskap og Ferdighetskunnskap.
Påstadskunnskap innbyr ikke til diskusjon. Tro det eller ikke.
Hermunetikk betyr kulturell oversettelse/kontesktuell oversettelese.
Har man en hermunetisk forståelse av vitenskap, mener en at all vitenskap er gjenstand for oversettelse.
Noen typer er objektiv, vil noen hevde
KRITIKKENS PLASS I VITENSKAPEN
MAKT
UTVIKLE KRITISK SANS
DET ER VANSKELIG Å KRITISERE OM EN IKKE FORSTÅR
Inklusjon og eksklusjon, og makt (Hva blir med, og hva faller ut)
- I fagfelt kan en bli blind
Skille teori – praksis
Positivisme (objektivitet/nøytral/forsker/etterprøvbart)(Undersøkelsen skal kunne gjennomføres av andre, og å få samme resultat)
POSITIVISME . ANTI-POSITIVISME. Skillet går skarpt mellom personer.
Forskere lever i verden og har sine diskurser/forestillinger med seg.
Feministisk vitenskapsteori – det er forskjell mellom kjønn. Kritikk mot femintistisk vitenskapsteori er at den ikke kan være normativ. Feministisk vill endre verden.
Hvem er forskeren, hva ønsker du å belyse, bør en være åpen på.
TORSDAG – OPPSUMMERINGSDAGER
Sangen MONTERAl- Kari Bremnes: Spor: Tanker: drømmen om sin mor.
Solgte sine drømmer, det som ikke ble noe av.
Vi trekkes inn i historien.
Vi fortolker og trekker inn våre liv.
Hver enkelt av oss punkturer forskjeller utfra vår kontekst.
Hva vi spørr om er avhengig av vår kontekst.
Punkturering gjør vi uansett, og vi må bli kjent med vår egen kontekst.
KJERNEBEGREP: PUNKTUERING/ KONTEKST (MOR/I01)
RELASJONELLE
KONSTRUKSJON (Mer til neste år) (Hvordan konteksten skapes)
Narrativ/Språksystemisk
De mennesker vi møter forteller oss ikke sannheten om deres liv, men hvordan de opplever deres liv der og og da.
Vår bevisthet om våre yndlingspunktureinger.
Konteksten er møtet, og hvor vi mennesker er i våre liv. Rammen vi forholder vi forholder oss til.
Familien skapes i rommet. Det pålegger oss stort ansvar. Nå er man sterkere tro på at hver stemme i systemet har sin viktighet.
Det skjedde et skifte ved overgang til 2.ordens kybernetikk, ved at tidligere var teraputen eksperten.
Psykodynamisk/psykoanalogisk. (nevnt av studenter)
Hver og en av oss lager vi våre egne kart
Til forsikringsselskap: Jeg fortsatte svingen, men veien rettet seg ut.
Rollespill med Shizofrene
Folk som henger sammen, og folk som går alene. Ulike måter å forholde seg til hverande. Når alle snur ser hverandre, (Sirkularitet, punktuering, relasjon.
Knutemor. (!. Og andre bølge) når eksperten kommer utenfra, og blir en del av systemmet.) relasjon/sirkulær.
Ulikheter og forskjeller. Punktureringer.
2.ordens forandring. Gikk utenfor rammen. Var i hver vår verden, men skapte noe sammen.
Forskjellige steder, men alle fra Norge.
Gruppespill hvilken inngansvinke.
Vår innfallsvinkel er Milano
Kirsten 15år
Bente snart 50
Are fylt 40
Tone 15 år
Bente ringte, men vi var enigige
En uke side de ringte.
Tone er datter til Are
Bene er mor til Kirsten
Nylig flyttet sammen, men det ble ikke som tenkt.
Tone: Pappa og Bente har problemmet.
Godt forhold mellom døtterene.
Tone: Mamma ville at vi skulle komme.
Barna er uintresserte når Teraputen forklarer om hva de er.
Noen har mye pa hjerte, og noen lite. Det er Greit..
Bente og Are hadde vært bekjente i 2 år. Jentene hadde felles inntresser.
Uenighet om barneoppdrageser, grensesettingssituasjoner. Are får mye ansvar for å sette grensen. Bente er uenig. Det er forskjellige nivå å sette grensene på. Are blir trigga. Kirsten: Are er så streng, Bente er streng nok.
Teraputen giper inn, og gir Are rett til å tale.
Runddans.
Are: Hvis ikke Bente hadde ringt, så måtte vi ha løst det på egenhånd. Glad for at Bente er uenig. Når Are sjekker Kirsten, blir tempraturen høy. Bente trekker seg. Hva skjedde konkret. Når Bente er uenig, kommer Are og koser. Are synes kirsten er en god jente.
Kirsten har aldri blitt kontrollert. Kirsten flink på skolen. Are er kontrollerende. Kirsten og mamma har alltid fått det. Kirsten sin far har aldri brydd seg. Siden 3.klasse har de bodd alene. Are og Tone har flyttet inn. T: Jeg hør nå at Are setter noen grenser som du ikke liker, K: Mamma blir osgså leisei, Mamma og Are krangler, og jeg blir lei meg. Jeg gikk på rommet, orket ikke å være i stua.
T:Hvordan ser du på situajonen hjemme. Tone: Jeg skjønner ikke problemmet. Bente herser med pappa. Det er urettferdig mot pappa. Det er Bente og kirsten som henger sammen. Tone har fått lite rom, Mamma døde for 5.år siden, det har gått fort i svingene. Det blir mye kirsten og bente. Jeg melder pass. Kirsten er grei på egenhånd. Jeg synes synd på Pappa. Are sier akurat det samme til henne som til Tone.
T: Nå har du Bente hørt de andre fortelle. B: Dette var vanskligere enn jeg trodde. .Vi viste at ikke at det var så mange følser. Hva kan jeg gjøre, Tone? Tone: Det blir kvalmt når du tar på meg.
T: Hva gjorde at du tar kontakt, det vil jeg tilbake til.
Kirsten: Hvorfor skal du bestemme over meg?
T: Når forstod at du at du måtte ha hjelp?
Bente: Den dagen de flytta inn.
Are: Jøss
Bente: Tanken holdt jeg for meg selv.
Are begynner å prate for Bente.
Bente usikker på Are
Minutschin flytter medlemmene
Hvem føler ser seg mest alene.
Som team synes vi du var nøytral, annerkjenne hver enkelt.
Feedbak på at hun ikke er på vei inn i allianser.
Hvem har trukket seg mest tilbake.
Det er ingen måte som er den rette måten
Det teraputen må med er refleksjonene må jobbe med.
Strukturelle: Hireaki, grenser, subsystemmer. Kjæresterelasjon/mor-far relasjon.
Rigid subsystem mellom mor og kirsten. Minushin ville sagt at de er sammenmost. Organisering hvordan de sitter. Uklare/klare grenser. Opptatt av parrelasjonen. Begge uttrykker at de er urettferdig behandlet. Gjenoprettet grensen. Teraputen kan ”joine” familien, og ta parti.
Kirsten ble ikke ivaretatt mellom Are og Kirsten. Bente:Overtolket
Foreldrestatus skal etableres/gjenopprettes. Den strukturelle har også tatt med individperspektive. Utfordre Bente om hennes fortid.
Fritid fra ”the problem talk” ved å gå tilbake. Spørsmålet er om en skal bli assymilisert eller intergert.
Urovekkende at noen trekker seg unna, som Tone. Kirsten fikk utløp for sin agresjon.
MRI
à Gir hjemmeoppgaver.
à Klar definisjon av problemmer
à Kirsten lever i fortiden, Far er opptatt av rettferdighet, Tone trekker seg tilbake.
à Går rett på sak, og kaller en spade for en spade.
à MRI vil gripe tak i det problemmet som blir presentert.
à Oppgaven er en del av utprøvning av problemmet
(Løsningsforsøket er problemmet)
LØFT
Familien har flere måter å forstå.
Untakksspørsmålene – når gjorde du sist noe godt med tone til kirsten. Untaksspørsmålene drar tilbake til positiv.
Håp om endring
Løft kan også gi hjemmeoppgave, f.eks fokusere på unntakene.
Fokus på her og nå, og fremover. (ikke så mye historie)
Hvor vil dere henn?
Hva vil du se mer av hos Are/Bente?
Realitetsoriende- Hvor mye vil du kunne ofre for at dette skal skje.
Mirakelspørsmålet inviterer hver enkelt til å male bilde.
MILANO
Relasjoner
Annerkjennende holdning
Lytter
Hypotetiske spørsmål/hvordan hadde situasjonen hvert hvis mor/far hadde vært borte en stund.
Menneskesyn: Alle gjør så godt de kan
Familiens uutalte ide
Intervesjonen har nå falt mer og mer bort, og en ser på de sirkulerende spørrsmål som interversjon, de forstyrrer kartene ved sirkulerende spørsmål.
Fra Nøytral til nysgjerrig holdning.
Teamet bak et speil, men de hilste på familien.
Alle ønsker å få til noe, si noe annerkjennende til.
Når kan du Are frem i tid slippe litt på taket, men nå fortsette som før..
Som 15.åring ville det vært godt å få mulighet til å komme tilbake (bli spurt)
Mulighet for endring gir håp.
Gir oftest utfordring til foreldrene, for de er opptatt av hireakia
Snu intersjon til positiv: jeg hører at du er opptatt av kirsten skal klare skolearbeidet
Det narrative er mer perspektiv.
Michel Whith
Kart er laget av Kåre Viliamsen
Ingen i famileterapifeltet vil være no, alle vil bli noe.
I feltet er det store spenninger.
Geir Lundeby jobber mest utfra Michel Whith
Ikke vitende posisjon /sosial konstruksjonisme.
Milanoteamet oppfant de sirkulære spørsmålene, men sirkularitet er Bayson
Karl Tom sin måte å spørre på er første samling til høsten.
En forskjell som gjør en forskjell?(Bayson) En passe stor forstyrrelse(Tom andersen) (Metaforer) Kart er ikke tereng
En forskjell kan være forliten eller forstor for å skape endringing
Minushin: A Strok and a kick
EKSAMEN
Les oppgaveteksten veldig nøye.
Skriv hvordan en har tolket oppgaven
Klar forside, innholdsfortegnelse, kontekstavklaring, avslutning/refleksjon
Bruk egen tekst, gi begrunnelse for at du tar inn sitat, og hvordan du forstår. Du skal vise hvordan du forstår.
Den du sitererer må finnes igjen i litteraturlista.
Lurt å møtes, lage disposisjon.
Du må skrive under på at en ikke fusker, ligger på SOLALUNA.
Se etter hva det spørres etter. Bruk oppgaveteksten som en disposisjon.
Brainstorming før dere begynner å sensurere hverandre.
Innledning ½ side, avslutning 1 side
Omdreinigspunkt/fokus. Det som alt blir drøftet i forhold til..
Formkrav.
Eksamen er ikke tiden for formkrav.
Skriftlig notat skal ikke i litteraturliste
Muntlig dere tar til skrift er deres eget.
Les igjennom oppgaven før levering.
Praksis krav neste år er 100 timer der du er i ledelse
120 timer veiledning. 20timer direkte