Språksystemisk tenkning er i hovedsak avledet fra sosialkonstruksjonistisk tenkning, teorier om språk, selvpsykologi, meningssystemer, meningsdannelse, filosofi, maktbegrep osv. Man tenk tenke seg dette kan være noe annet enn, og et tillegg til den systemiske tradisjonen.
Målet med terapier her er å lære, oppdage, finne frem til eller skape nye synspunkter ved å gi ny mening til gammel forståelse av problemer. Mennesker bruker språket til subjektivt å skape sine oppfatninger av «virkeligheten». Disse er basis for hvordan vi skaper historiene om oss selv. Hvilken funksjon symptomet har i familien er basert på familiens egenforståelse av dette. Man går ut fra at det ikke er noen fastlagte sannheter, bare mange forskjellige perspektiver på realiteter. Meningen skapes og konstrueres i et felleskap.
Terapeuten fokuserer på de familieproblemene/historiene familien har blitt enige om å fortelle (om seg selv). Terapeuten inntar rollen som samarbeidende, engasjert i samtalen, ikke-ekspert på familien, men ekspert på dialog og kommunikasjon og samtale. Prøver å holde dialogen åpen og åpnende. Terapeuten skal ikke være normativ og skal legge opp til ikke-konkluderende samtaler. Man går inn og gjør en undersøkelse av forklaringer, historier og tolkninger familien (hvert enkelt medlem) har brukt for å skape sine meningssystemer og sitt syn på sannheten. Man søker etter unntak fra «lammende» problemer, man kan bruke enveisspeil, reflekterende team og reflekterende prosesser. Problemene skapes i og igjennom språk og de (opp)løses i språk.
Man mener at denne tenkningen har gitt noe nytt eller ser klientene ut fra en ny forståelsesramme. Under er det satt opp punkter hvor vi kan se hva som var eksisterende og fra dette til hva disse retningene innførte i forskjellig grad. Vær obs på at dette også kan være syklisk hvor «til» også har med seg «fra»:
Fra: Dyktighet og teknikker – Til: Filosofisk grunnsyn.
Fra: Objektiv realitet – Til: Sosialt konstruert virkelighet.
Fra: Sosialt skapte systemer – Til Språksystemer definert av rolle og struktur.
Fra: Et «kjerneselv» – Til: Mange språkskapte, relasjonelle selv.
Fra: Private antagelser og tanker – Til: «Offentlige» delte tanker og antagelser.
Fra: Sikkerhet – Til: Usikkerhet.
Fra: Søken etter årsak og virkning – Til: Generering av muligheter.
Fra: Hierarkisk organisasjon – Til: Samarbeidende organisasjon og ledelse.
Fra: Innhold – Til: Prosess.
Fra: Ekspert/Ikke-ekspert – Til: Delt ekspertise.