ØKONOMISKE FORHOLD MELLOM SAMBOERE

Råderetten

Samboere råder fritt over sine eiendeler. Det betyr at de kan selge sine eiendeler, uten samtykke fra samboer. Dette gjelder også den boligen der en bor..

Sameie

Sameie kan føre til begrensninger i råderetten. Ved sameie har ingen av eierne noen rett til bruk og utnytting av hele eiendelen. En sameier kan fritt selge eller pantsette sin eierandel i sameiet. Dette kan avvikes ved avtale. Dette henger også sammen med at kreditor kan ta pant i en av ektefellenes part

Underholdsplikt

Det er ingen underholdsplikt for samboere, slik det er for ektefeller.

Gjeldsansvar overfor kreditor

En samboer kan bare stift gjeld med virkning for seg selv. Samboere må låne sammen, eller kausjonere for å bli felles ansvarlig. Kreditor kan ikke søke dekning i samboers eiendeler for gjeld som bare den ene har stiftet. Jfr. Deknl. 2-2

Dette gjelder også når en en foretar lån til felles forbruk. Det må gjøres avtale, for at begge skal bli forplikte. Det er i Norge avtalefrihet, så det bør ikke stilles store krav til denne avtalen. Men det er ikke nok at lånet er benyttet ”til familiens beste”

Hvem er eier? – Eierforholdets betydning.

Eiendomsretten går som en rød tråd gjennom hele samboerretten. Dette er viktig både når det gjelder hva kreditor kan ta pant i, men enda viktigere er det hvis samlivet opphører. Da skal oppgjøret skje etter eiendomsgrensene. Samboere kan fritt avtale hvem som skal være eier. Ved oppgjør er prinsippet at ”hver tar sitt”. Samboere kan i utgangspunktet fritt avtale hvem som skal være eier av eiendelene. I motsetning til ekteskap gjelder det ingen formkrav for slike avtaler mellom samboere, selv om eieravtalen innebærer en gaveoverføring. Unntak: Hvis samboeravtalen inneholder en dødsdisposisjon kommer arveloven inn, og setter skranke. Dødsdisposisjon krever testament, og pliktdelsreglene må dessuten overholdes.

De reelle eierforhold.

Det er de reelle eierforholdene som er avgjørende for eiendomsretten, ikke hvem som er registrert som eier i grunnboken eller andre registre. Det betyr ikke at de formelle eierforhold er uten betydning, de kan blant annet gi en indikasjon på hva samboere har avtalt om eierforholdet. Men registrering er ikke tilstrekkelig som eneste bevis for at avtale er inngått.

Gjenstander som er mottatt som arv eller gave

Er eiendelen ervervet ved gave eller testament, blir spørsmålet om gaven mv. er ment til begge eller bare den ene samboeren. Gaveløftet eller testamentet må tolkes. Betydelig gaver fra slektninger vil normalt anses for å være gitt til den samboer som er i slekt. Det kan imidlertid hende at meningen har vært å gi gaven til begge samboere.

Hvem er part i kjøpsavtalen?

Når gjenstander er ervervet vet kjøp eller annet avtaleerverv, er utgangspunktet at den samboer som er avtalepart, blir eier. Er begge kjøpere av en gjenstand, blir begge eiere. Men selv om bare den ene er avtalepart i kjøpekontrakten, kan det tenkes at den andre har bidratt med midler til kjøpesummen. Da oppstår spørsmålet om dette tilskuddet skal anses som et eierinnskudd, gave, lån eller annet. Ved kjøp av eiendeler til felles personlig bruk, er det en presumsjon for at større tilskudd til kjøpesummen er ment som eierinnskudd. De har med andre ord avtalt sameie.

Indirekte bidrag kan stifte medeiendomsrett

Selv om den ene samboeren har betalt hele kjøpesummen, kan den andre bli medeier ved å yte indirekte bidrag til ervervet i form av arbeid i hjemmet eller betaling av forbruksutgifter. I  samboerforhold finnes det ingen lovfestet regel om arbeid i hjemmet skal tillegges vekt ved eiervurdering, slik som i ekteskap (el. § 31 tredje ledd).  Men det er ingen tvil om at samme regel gjelder i samboerforhold.

Betydningen av indirekte bidrag til ervervet ble slått fast allerede i dom i R.t. 1978 s 1352

Mannen (A) hadde stått for størstedelen av de direkte bidragene til erverv av hytta mv., mens kvinnen hadde betalt løpende forbruksutgifter av sin inntekt. Han hadde samlet sett hatt større inntekter enn henne, men hun hadde i tillegg utført husarbeidet. Om dette sier retten blant annet:

”Vesentlig er imidlertid at hun i alle år utførte alt husarbeidet i hjemmet… Boligen var riktignok av beskjeden størrelse – bare ett rom og kjøkken – og partene var som nevnt barnløse. Men foruten at hun derved muliggjorde A’s arbeidsinnsats på hytta i det omfang den fikk, førte hennes hjemmearbeid i vesetlig besparelser for A i alle år. Hennes innsats har derfor ikke bare medvirket til anskaffelse av hytta, men også til å opprettholde og forøke sameiet for øvrig.

Kvinnen i denne saken ble ansett for å eie en halvpart av eiendelene. I saken i Rt. 1984 s 497. gjaldt tvisten selve stiftelsesspørsmålet, og her tar Høyesterett klart til orde for at sameie kan stiftes etter en ”konkrets vurdering”. Det fremgår av denne og andre dommer at vurdering er omtrent den samme i samboerforhold som i ekteskap. To vilkår må være oppfylt for at den indirekte bidragsyter skal bli medeier. For det første må vedkommende ha bidratt (medvirket) til avtalen, dvs. frigjort tid eller kapital for den direkte bidragsyter som har kommet anskaffelsen til gode. For det andre må det være et fellesprosjekt for samboerene. Om sameie er stiftet, avgjøres etter en skjønnsmessik helhetsvurdering, hvor graden av medvirkning står sentralt, men hvor også ikke økonomiske momenter har betydning, særlig hvilket felleskap det har vært rundt planlegging, anskaffelse og bruk av eiendelen.