LEX – Konflikter mellom ulike rettsregler innenfor et rettssystem.

La oss tenke oss at vi har to eller flere rettsregler som hører til ett og samme rettsystem, det norske. Spørsmålet er hva som skal gjelde dersom disse reglene strider med hverandre.

Det kan for eksempel dreie seg om en forskrift som strider mot en lov gitt av Stortinget, eller en lov som strider mot Grunnloven. Slik motstrid er ikke vanlig, og vi har prinsipper for hvordan problemene skal løses. Dermed blir motstriden i realiteten brakt ut av verden.

For det første eliminerer vi ofte motstrid mellom ti lover, som etter sin ordlyd skulle kreve forskjellige ting av de individene de gjelder for, gjennom tolkning.

I disse tilfellene er altså motstriden bare foreløpig eller tilsynelatende. Det ser ut som om lovene stiller forskjellige krav. Men etter en juridisk tolkning viser det seg at de likevel ikke kommer i konflikt. Den ene loven blir for eksempel tolket innskrenkende.

For det andre har vi tre velkjente prinsipper for slike konflikter i rettskildelæren. Vi har faktisk tre ”regler om motstrid”:

1)      Lex-superior-prinsippet innebærer at en lov av høyere orden går foran en lov av lavere orden. Grunnloven får foran Stortingets lover, og de igjen går foran en forskrift gitt av Kongen (Regjeringen) eller andre organer på lavere plan.

2)      Lex-posterior innebærer at senere lov går foran en tidligere lov.

3)      Lex-specialis innebærer at en spesiell lov går foran en lov som er mer generell. Ofte er realiteten at den generelle lov er en hovedregel, mens spesialreglen er ment som et unntak.