Dom i Høyesterett:
Gyldighet av testament med inhabile testamentsvitner
Høyesterett avsa 4. juni 2010 dom HR-2010-959-A i sak om gyldigheten av
testament. Spørsmålet var om testamentsvitnene var inhabile, og hvilke
konsekvenser det i tilfelle skulle ha, jf. arveloven § 61 andre ledd.
Sammendrag hentet fra Høyesteretts nettside:
"Etter at Elvida Hørven Øie, født 20. mars 1920 i 1983 hadde overtatt boet
etter sin avdøde ektefelle i henhold til gjensidig testament, opprettet hun i
1984 et testament hvor den faste eiendom ble testamentert til ”Skjåk kyrkjelyd
v/soknerådet”. Som testamentsvitner ble benyttet sognepresten og lederen av
menighetsrådet. Da Elvida Hørven Øie døde i 2006, bestred slektsarvingene, som
var de to avdøde ektefellenes søsken og barn av søsken, gyldigheten av
testamentet. De hevdet at testamentet måtte kjennes ugyldig fordi
testamentsvitnene var inhabile etter arveloven § 61 andre ledd.
Både tingretten og lagmannsretten kom til at både sognepresten og lederen av
menighetsrådet var omfattet av arveloven § 61 andre ledd andre punktum, men at
testamentet likevel var gyldig etter unntaksbestemmelsen i § 61 andre ledd
tredje punktum. Slektsarvingene anket til Høyesterett, men Høyesterett forkastet
enstemmig anken.
Under henvisning til at det ikke foreligger noe ansettelsesforhold mellom
kirkesogn og sogneprest, fant Høyesterett at sognepresten ikke gikk inn under §
61 andre ledd første punktum. Derimot kom Høyesterett til at ikke bare lederen
av menighetsrådet, men også sognepresten var inhabil etter § 61 andre ledd andre
punktum da sognepresten er lovbestemt medlem av menighetsrådet. Den norske kirke
er organisert med kirkesogn som grunnenheter, og i den utstrekning ikke annet er
bestemt, opptrer menighetsrådet på kirkesognets vegne og forestår forvaltningen
av sognets midler. Avgjørende for om testamentet skulle opprettholdes, ble
dermed unntaksbestemmelsen i § 61 andre ledd tredje punktum, som fastsetter at
en disposisjon som i utgangspunktet er ugyldig fordi det foreligger en
tjenestemessig tilknytning mellom vitne og den tilgodesette, ”likevel [er]
gyldig når tilknytningen er fjern og truleg ikkje har hatt noko å seie for
innhaldet i testamentet”. På bakgrunn av bestemmelsens formål fant Høyesterett
at bestemmelsen ikke kunne forstås slik at fjern tilknytning er et selvstendig
vilkår for å opprettholde testamentet. For at bestemmelsen skal nå sitt formål,
må den forstås slik at en testamentarisk disposisjon ikke skal kjennes ugyldig
dersom det i det enkelte tilfelle blir godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt
at vitnets tjenestemessige tilknytning til den tilgodesette ikke har virket inn
på testamentets innhold.
Ut fra de opplysninger som forelå, fant Høyesterett det klart at den
omstendighet at testamentsvitnene var medlemmer av menighetsrådet, ikke kunne ha
virket inn på innholdet av testasjonen. Testamentet måtte dermed opprettholdes."
SAMMENDRAG:Saken gjaldt gyldigheten av testament.
Spørsmålet var om testamentsvitnene var inhabile, og hvilke konsekvenser det i
tilfelle skulle ha, jf. arveloven § 61 andre ledd. Høyesterett kom til at begge
testamentvitnene måtte anses som inhabile, og det avgjørende for om testamentet
kunne opprettholdes, var dermed om unntaksbestemmelsen i arveloven § 61 andre
ledd tredje punktum kom til anvendelse. Høyesterett uttalte at for å oppfylle
bestemmelsens formål, måtte den forstås slik at en testamentarisk disposisjon
ikke skal kjennes ugyldig dersom det i det enkelte tilfelle ble godtgjort med
klar sannsynlighetsovervekt at vitnets tjenestemessige tilknytning til den
tilgodesette ikke hadde virket inn på testamentets innhold. Ut fra de
opplysninger som forelå, fant Høyesterett det klart at den omstendighet at
testamentsvitnene var medlemmer av menighetsrådet, ikke kunne ha virket inn på
innholdet av testasjonen. Testamentet måtte dermed opprettholdes. (Sammendrag
ved Lovdata.)
Henvisninger:
LOV-1972-03-03-5-§61 (Arvl) SAKSGANG:Nord-Gudbrandsdal
tingrett TNOGU-2008-110255 – Eidsivating lagmannsrett LE-2009-35784 –
Høyesterett HR-2010-959-A, (sak nr. 2009/1922), sivil sak, anke over dom.
PARTER:Ivar Vidkun Øies dødsbo, Liv Aslaug Rolstad,
Aase Braastad, Målfrid Stensvold, Hjørdis Knudsen (advokat Jo Are Aamodt Brænden
– til prøve) mot Skjåk Sokn (advokat Else Bugge Fougner).
(1)
Dommer Skoghøy: Saken gjelder gyldigheten av testament. Spørsmålet er
om testamentsvitnene var inhabile, og hvilke konsekvenser det i tilfelle skal
ha, jf. arveloven § 61 andre ledd.
(2)
Da Vidar Leidulv Øie, født 29. april 1913, døde 12. april 1983, overtok hans
gjenlevende ektefelle, Elvida Hørven Øie, født 20. mars 1920, boet i henhold til
gjensidig testament av 8. desember 1982. Ingen av dem hadde livsarvinger, og i
testamentet var det bestemt at lengstlevende skulle arve førstavdøde som
enearving, og at lengstlevende skulle bestemme hvorledes det skulle forholdes
med arven etter lengstlevendes død.
(3)
Den 15. mars 1984 opprettet Elvida Hørven Øie dette testament:
« TESTAMENT
|
Undertegnede Elvida Hørven Øie f. 20. mars
1920, som i henhold til gjensidig testament her arvet min avdøde ektefelle
Vidar Leidulv Øie og kan råde fritt over formuen, bestemmer herved som min
siste vilje at ved min død skal min eiendom |
|
Steinseth, gnr 126 bnr 18 i Skjåk kommune med
påstående bygning(er) |
|
tilfalle Skjåk kyrkjelyd v/soknerådet som arv
etter meg. |
|
Det var også min avdøde ektefelles vilje at
eiendommen skulle tilfalle Skjåk kyrkjelyd v/soknerådet. |
|
Eiendommen skal brukes til kristelig
virksomhet i menigheten. |
|
Arven skal forvaltes fullt ut slik soknerådet
bestemmer, i henhold til lover og bestemmelser som gjelder for soknerådet.
|
|
Soknerådet skal stå fritt til å selge
eiendommen, dersom det anses mest tjenlig, og bruke salgssummen til samme
formål, til beste for den kristelige virksomhet i soknet. |
|
Det er videre min vilje at gjenstander jeg
etterlater meg som har tilhørt Vidar Leidulv Øies foreldre skal tilfalle som
arv hans søsken eller deres legalarvinger.
|
|
Undertegnede to vitner som testator har
tilkalt og godtatt, har i dag sammen vært til stede og i nærvær av Elvida
Hørven Øie og etter hennes ønske skrevet under dette dokument, som hun
erklærte inneholdt hennes siste testamentariske vilje, og som hun personlig
underskrev i vårt nærvær. Ved opprettelsen av testamentet var hun ved full
sans og samling, og det ble opprettet av fri vilje |
|
Solveig Kirsten Røysane |
Jo Volden |
(sign.) |
(sign.) |
alder f. 14.01.34 |
alder f. 23-05-26 |
adresse 2690 Skjåk |
adresse 2690 Skjåk |
yrke Sogneprest |
yrke Bestyrer. » |
|
(4)
Testamentet ble opprettet med bistand fra advokat Kåre Lund. Da testamentet
ble opprettet, var det ene testamentsvitnet, Røysane, sogneprest i Skjåk, mens
det andre testamentsvitnet, Volden, var leder av Skjåk menighetsråd.
(5)
Elvida Hørven Øie døde 11. august 2006. Det oppstod da tvist mellom Skjåk
sogn v/Skjåk menighetsråd og de avdøde ektefellers slektsarvinger om hvorvidt
testamentet var gyldig. Slektsarvingene hevdet at testamentet var ugyldig fordi
testamentsvitnene ikke tilfredsstilte habilitetskravene i arveloven § 61 andre
ledd.
(6)
I tillegg til den faste eiendom, gnr. 126 bnr. 18 i Skjåk kommune, som i
henhold til testamentet skal tilfalle Skjåk sogn, inneholdt boet innbo og løsøre
og ca. kr 500 000 i kontanter.
(7)
I samsvar med avtale mellom partene ble den faste eiendom solgt i juli 2007,
og salgssummen, kr 1 560 000, ble satt inn på sperret konto inntil tvisten ble
avgjort.
(8)
Etter forgjeves megling i Skjåk forliksråd brakte Ivar Vidkun Øies dødsbo
v/Odd R. Øie, Liv Aslaug Rolstad, Aase Braastad, Målfrid Stensvold og Hjørdis
Knudsen ved stevning 16. juli 2008 saken inn for Nord-Gudbrandsdal tingrett.
Hjørdis Knudsen er søster av Elvida Hørven Øie, mens Ivar Vidkun Øie, Liv Aslaug
Rolstad, Aase Braastad og Målfrid Stensvold er søsken av Vidar Leidulv Øie.
(9)
Nord-Gudbrandsdal tingrett kom i dom 17. desember 2008 til at Solveig
Kirsten Røysane og Jo Volden i egenskap av menighetsrådsmedlemmer var omfattet
av arveloven § 61 andre ledd andre punktum, men at testamentet likevel var
gyldig etter unntaksbestemmelsen i § 61 andre ledd tredje punktum. Dommen har
denne domsslutning:
« 1. |
Elvida Hørven Øies testament av 15.03.1984 er
gyldig. |
2. |
I sakskostnader betaler Ivar Vidkun Øies
dødsbo, Liv Aslaug Rolstad, Aase Braastad, Målfrid Stensvold og Hjørdis
Knudsen en for alle og alle for en til Skjåk sokn v/menighetsrådet 85.625 –
åttifemtusensekshundreogtjuefem – kroner innen to uker fra dommens
forkynnelse, og med tillegg av lovens rente etter morarenteloven fra utløpet
av oppfyllelsesfristen og til betaling skjer. » |
(10)
Vidar Leidulv Øies og Elvida Hørven Øies slektsarvinger påanket tingrettens
dom til Eidsivating lagmannsrett. Etter at partene hadde fått anledning til å
uttale seg, besluttet lagmannsretten at saken skulle behandles skriftlig, jf.
tvisteloven § 29-16 femte ledd.
(11)
Lagmannsretten kom i dom 23. september 2009 ( LE-2009-35784 ) på samme
grunnlag som tingretten til at testamentet var gyldig. Lagmannsrettens dom har
denne domsslutning:
« 1. |
Anken over tingrettens domsslutning post 1
forkastes. |
2. |
Sakskostnader tilkjennes ikke verken for
tingretten eller lagmannsretten. » |
(12)
Vidar Leidulv Øies og Elvida Hørven Øies slektsarvinger har anket
lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken retter seg mot lagmannsrettens
rettsanvendelse.
(13)
Det er for Høyesterett fremlagt skriftlig vitneforklaring fra ett vitne, som
også forklarte seg for tingretten. Selv om det for Høyesterett er fremlagt
enkelte nye dokumenter, står saken i det vesentlige i samme stilling som for de
lavere instanser
(14)
De ankende parter, Ivar Vidkun Øies dødsbo v/Odd R. Øie, Liv Aslaug
Rolstad, Aase Braastad, Målfrid Stensvold og Hjørdis Knudsen, har i korte
trekk anført:
(15)
Skjåk kommune er inndelt i to kirkesogn – Skjåk og Nordberg sogn. Det er
Skjåk sogn som er tilgodesett ved den omtvistede testamentsbestemmelse, og som
sogneprest i dette må Solveig Kirsten Røysane ved opprettelsen av testamentet
anses å ha vært « i teneste hos » den som er tilgodesett ved
testamentsbestemmelsen. Testamentet er da ugyldig etter arveloven § 61 andre
ledd første punktum. Uttrykket « i teneste hos » kan ikke bare omfatte
ansettelsesforhold. Det avgjørende må være at sognepresten tjenestegjør i
menigheten og har som oppgave å sørge for å tilfredsstille menighetsmedlemmenes
kirkelige behov.
(16)
Under enhver omstendighet må testamentet kjennes ugyldig etter arveloven §
61 andre ledd andre punktum, da Skjåk sogn må anses som « offentlig institusjon
», og Jo Volden ved opprettelsen av testamentet var leder av Skjåk menighetsråd
og Solveig Kirsten Røysane som sogneprest var lovbestemt medlem av dette. Den
norske kirke er en del av statsforvaltningen, men er samtidig et trossamfunn.
Blir et kirkesogn ikke ansett som « offentlig institusjon », må det i alle fall
anses som « stifting » eller « lag ».
(17)
Det er ikke grunnlag for å opprettholde testamentet etter
unntaksbestemmelsen i arveloven § 61 andre ledd tredje punktum. Bestemmelsen
oppstiller to kumulative vilkår for at et testament skal opprettholdes til tross
for at et vitne har vært inhabilt – at tilknytningen til den som er tilgodesett
ved testamentet, er « fjern », og at tilknytningen « truleg ikkje har hatt noko
å seie for innhaldet i testamentet ». De ankende parter har ikke grunnlag for å
hevde at testamentsvitnene har påvirket testamentets innhold. Dette er
imidlertid ikke avgjørende. Den tilknytning som testamentsvitnene i egenskap av
sogneprest og menighetsrådsleder har til sognet, kan ikke anses « fjern », og
tilfellet faller dermed utenfor unntaksbestemmelsen i § 61 andre ledd tredje
punktum.
(18)
Ivar Vidkun Øies dødsbo mfl. har nedlagt slik påstand:
« 1. |
Elvida Hørven Øies testasjon til fordel for
Skjåk sokn v/Menighetsrådet i testament av 15. mars 1984 er ugyldig. |
2. |
Skjåk sokn v/Menighetsrådet dømmes til å
erstatte Hjørdis Knudsen, Aase Braastad, Målfrid Stensvold, Ivar Vidkun Øies
dødsbo og Liv Aslaug Rolstads omkostninger for tingrett, lagmannsrett og
Høyesterett innen 14 dager etter dommens forkynnelse. » |
(19)
Ankemotparten, Skjåk sogn v/Skjåk menighetsråd, har i korte trekk
anført:
(20)
En sogneprest er ikke ansatt av kirkesognet. Da Solveig Kirsten Røysane ble
utnevnt til sogneprest i Skjåk i 1983, var sogneprester embetsmenn, som ble
utnevnt av Kongen i statsråd. Da Skjåk sogn ikke har noen arbeidsgiverrolle
overfor sognepresten, faller Røysane utenfor arveloven § 61 andre ledd første
punktum.
(21)
Testamentsvitnene er heller ikke inhabile etter arveloven § 61 andre ledd
andre punktum. Et kirkesogn er ikke organisert som eget rettssubjekt og kan ikke
anses som « offentlig institusjon », « stifting » eller « lag » etter
bestemmelsen. Under enhver omstendighet kan et menighetsrådsmedlem ikke anses
som « styremedlem og liknande », da et menighetsråd ikke har de samme oppgaver
som et styre i et selskap, stiftelse eller forening.
(22)
For det tilfelle at Høyesterett skulle komme til at noen av
testamentsvitnene er omfattet av arveloven § 61 andre ledd første eller andre
punktum, anfører Skjåk sogn at testamentet likevel må opprettholdes på grunnlag
av unntaksbestemmelsen i § 61 andre ledd tredje punktum. Spørsmålet om hvorvidt
et testament skal opprettholdes etter denne bestemmelsen, må avgjøres ut fra en
konkret helhetsvurdering. Etter lovforarbeidene er det ikke grunnlag for å tolke
bestemmelsen slik at den stiller et selvstendig krav om at tilknytningen mellom
vitnet og testamentsarvingen må være « fjern ». Elvida Hørven Øies testasjon til
fordel for Skjåk sogn er veloverveid, og det foreligger ikke noen form for
påvirkning fra testamentsvitnene. Hvis Høyesterett skulle komme til at
bestemmelsen stiller et selvstendig krav om at tilknytningen må være fjern,
anfører Skjåk sogn at dette kravet er oppfylt. Testamentsvitnene hadde ingen
personlig interesse i eller fordel av arven. Menighetsrådsarbeid kan
sammenlignes med tillitsverv i foreninger med « velgjørende formål », og etter
lovforarbeidene tar unntaksbestemmelsen i § 61 andre ledd tredje punktum blant
annet sikte på tillitsverv i slike foreninger, jf. Arvelovkomiteens utredning
Utkast til lov om arv, 1962, side 224.
(23)
Skjåk sogn har nedlagt slik påstand:
2. |
Skjåk sokn ved Menighetsrådet tilkjennes
omkostninger for tingrett, lagmannsrett og Høyesterett. » |
(24)
Mitt syn på saken
(25)
Jeg er kommet til at anken ikke fører frem.
(26)
For å sikre at testamentariske disposisjoner er overveide og gjort av fri
vilje, stilles det formkrav til testamenter. Ett av formkravene er at
opprettelse av testamenter skal bekreftes av to testamentsvitner, se arveloven §
49. For at kravet om vitnebekreftelse skal innebære tilstrekkelig realitet,
stiller § 61 krav om vitnehabilitet. § 61 første ledd bestemmer at
testamentsdisposisjoner til fordel for et av testamentsvitnene eller noen som
vitnet står i et nærmere bestemt slektskaps- eller familieforhold til, er
ugyldige. Etter § 61 andre ledd er også testasjoner til fordel for noen som noen
av vitnene står i et nærmere angitt tjenesteforhold til, som hovedregel
ugyldige. § 61 andre ledd fastsetter:
|
« Disposisjon i testament til føremon for
nokon som vitnet er i teneste hos på testasjonstida, er ugyldig. Som teneste
vert og rekna funksjon som styremedlem og liknande i selskap, lag, stifting
eller offentleg institusjon. Disposisjonen er likevel gyldig når
tilknytninga er fjern og truleg ikkje har hatt noko å seie for innhaldet i
testamentet. » |
(27)
Med uttrykket « teneste » sikter § 61 andre ledd første punktum til
ansettelsesforhold. Selvstendige oppdragsforhold faller utenfor.
(28)
En sogneprests ansettelsesforhold er knyttet til et eller flere kirkesogn,
og det er – i alle fall først og fremst – kirkesognets eller kirkesognenes
medlemmer sognepresten skal betjene. Det foreligger imidlertid ikke noe
ansettelsesforhold mellom kirkesogn og sogneprest. Sogneprester er statsansatte
og er ikke på noen måte underordnet menighetsrådet. Før 1989 var sogneprester
embetsmenn og ble utnevnt av Kongen i statsråd. Etter 1989 blir sogneprester i
henhold til delegasjon ansatt av bispedømmerådet. Bestemmelsene om
vitnehabilitet har som formål å sikre at vitnene er uavhengige av den som blir
tilgodesett ved testamentet. Selv om en sogneprest først og fremst skal betjene
sognemenighetens medlemmer, står han ikke i et slikt tjenestemessig
avhengighetsforhold til kirkesognet at han etter § 61 andre ledd første punktum
blir inhabil til å bekrefte testasjoner til fordel for sognet.
(29)
Det neste spørsmål er om testamentsvitnene var inhabile etter § 61 andre
ledd andre punktum.
(30)
Testamentsvitner var sognepresten og Jo Volden, som ved opprettelsen av
testamentet var leder av Skjåk menighetsråd. Etter kirkeloven av 1996 § 6 første
ledd er sognepresten lovbestemt medlem av menighetsrådet. Tilsvarende
bestemmelse fantes i kirkeordningsloven av 1953 § 4 andre ledd.
(31)
Den norske kirke er organisert med kirkesogn som grunnenheter, se kirkeloven
av 1996 § 2. Bestemmelsen klargjør kirkesognets stilling, som var noe uklar
etter kirkeordningsloven av 1953, se NOU 1989:7 Den lokale kirkes ordning, side
105 ff., jf. side 67 og Ot.prp.nr.64 (1994-1995) om blant annet lov om Den
norske kirkes ordning (kirkeloven), side 17-20.
(32)
Det er ikke tvilsomt at kirkesogn også før kirkeloven av 1996 kunne motta
gaver og testamentariske disposisjoner, jf. NOU 1989:7 side 67 og Ot.prp.nr.64
(1994-1995), side 18 . Bestemmelsen i arveloven § 61 andre ledd andre punktum
tar sikte på å omfatte alle former for sammenslutninger som det kan
testamenteres til fordel for, se Ot.prp.nr.36 (1968-1969) om lov om arv m.m.,
side 181, hvor det heter at den formulering som er valgt, « skulle dekke hele
det området som det er spørsmål om ». Når det kan testamenteres til fordel for
kirkesogn, må kirkesogn dermed være omfattet. Det alternativ i bestemmelsen som
kirkesogn mest nærliggende går inn under, er « offentlig institusjon ».
(33)
Hvilke oppgaver menighetsrådet har, reguleres av kirkeloven av 1996 §§ 5 og
9, som avløser kirkeordningsloven av 1953 §§ 23-30. Det fremgår av disse
bestemmelsene at i den utstrekning ikke annet er bestemt, opptrer menighetsrådet
på vegne av kirkesognet og forestår forvaltningen av sognets midler. På denne
bakgrunn må funksjonen som medlem av menighetsrådet i forhold til arveloven § 61
andre ledd andre punktum anses som « funksjon som styremedlem og liknande ».
(34)
Både Jo Volden og Solveig Kirsten Røysane må etter dette anses inhabile som
testamentsvitner. Det avgjørende for om testamentet kan opprettholdes, blir
dermed om unntaksbestemmelsen i arveloven § 61 andre ledd tredje punktum kommer
til anvendelse.
(35)
I Arvelovkomiteens utredning Utkast til lov om arv, 1962, side 224 blir det
gitt denne begrunnelse for bestemmelsen:
|
« Annet ledds tredje punktum har et
unntak fra reglene om ugyldighet av testamentarisk disposisjon til fordel
for noen som vitnet var i tjeneste hos på testasjonstiden. Komitéen mener at
denne ugyldighetsregel vil rekke for langt i visse tilfelle, særlig fordi
også funksjon som styremedlem og lignende regnes som tjeneste. Dette kan
være tilfellet bl.a. når det gjelder foreninger med velgjørende formål, hvor
et medlem av foreningen vil testamentere til fordel for den, og herunder som
vitne bruker en av foreningens styremedlemmer. Noen personlig interesse vil
vitnet i slike tilfelle ikke ha av at foreningen blir begunstiget, og hans
tilknytning til foreningen vil i det hele regelmessig være uten betydning
for begunstigelsen. Komitéen foreslår derfor at begunstigelsen skal være
gyldig når vitnets tilknytning til den begunstigede er fjern, og den trolig
ikke har hatt noe å bety for testasjonens innhold. » |
(36)
Bestemmelsen i § 61 andre ledd tredje punktum fremstår ikke som
gjennomarbeidet, og ved tolkingen av den må man etter min mening stille seg noe
fritt i forhold til ordlyden. Formålet er å sikre at testamentariske
bestemmelser som reelt er i orden, ikke blir underkjent på grunn av
inhabilitetsbestemmelser som rekker for langt. Hvis det var meningen at det
skulle være et selvstendig vilkår at vitnets tilknytning var fjern, ville det ha
vært naturlig at dette var blitt nærmere utdypet i forarbeidene. Jeg kan heller
ikke se at det er tilstrekkelig behov for å oppstille fjern tilknytning som et
selvstendig vilkår. Det sentrale må være om det kan utelukkes at vitnets
tilknytning til den som er tilgodesett, kan ha virket inn på testamentets
innhold. Den omstendighet at vitnets tilknytning er fjern, vil være et moment i
en slik vurdering, men det bør heller ikke være noe mer. For at § 61 andre ledd
tredje punktum skal nå sitt formål, må bestemmelsen etter min oppfatning forstås
slik at en testamentarisk disposisjon ikke skal kjennes ugyldig dersom det i det
enkelte tilfelle blir godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at vitnets
tjenestemessige tilknytning til den tilgodesette ikke har virket inn på
testamentets innhold.
(37)
De ankende parter har vist til at Høyesterett ved tolkingen av
habilitetsreglene for testamentsvitner i Rt-2003-198 blant annet har lagt vekt
på hensynet til klarhet og forutsigbarhet. I den saken var det imidlertid
spørsmål om å tolke arveloven § 61 andre ledd første punktum utvidende. Dersom
inhabilitetsreglene blir tolket utvidende, vil de kunne virke som en felle for
dem som skal opprette testamenter. Saken stiller seg annerledes når det – som
her – er spørsmål om å opprettholde et testament til tross for at vitnene har
vært inhabile. Arveloven § 61 andre ledd tredje punktum har karakter av en «
sikkerhetsventil », og slike sikkerhetsventiler må nødvendigvis inneholde
betydelige elementer av konkret bevisvurdering. Når det oppstilles som et vilkår
for å opprettholde en testamentarisk disposisjon etter § 61 andre ledd tredje
punktum at det blir godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at vitnets
tilknytning til den tilgodesette ikke har virket inn på testasjonens innhold,
vil hensynet til forutberegnelighet i rimelig grad være ivaretatt.
(38)
I det foreliggende tilfellet fremgår det av testamentet at testasjonen til
fordel for Skjåk sogn ikke bare var ønsket av testator, men også var i samsvar
med førstavdøde ektefelles vilje. Etter det som er opplyst, var det testator som
hadde funnet frem til testamentsvitnene. Vitnene var ikke involvert ved
utarbeidelsen av testamentet, og de ble først tilkalt etter at testamentet var
klar til undertegning. Testators ønske om å tilgodese Skjåk menighet er også
kommet til uttrykk ved at hun ved gavebrev 20. oktober 1992 gav kr 200 000 til
Skjåk kirke v/menighetsrådet. På denne bakgrunn finner jeg det klart at den
omstendighet at testamentsvitnene var medlemmer av Skjåk menighetsråd, ikke kan
ha virket inn på innholdet av testasjonen, og testamentet må dermed
opprettholdes.
(39)
Anken har ikke ført frem, men da utfallet av saken beror på rettsspørsmål
som ikke tidligere har vært avklart, finner jeg at tungtveiende grunner tilsier
at de ankende parter blir fritatt for sakskostnadsansvar for alle instanser, jf.
tvisteloven § 20-2 tredje ledd.
(40)
Jeg stemmer for denne dom:
2. |
Sakskostnader tilkjennes ikke for noen
instans. |
(41)
Dommer Støle: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
førstvoterende.
(42)
Dommer Falkanger: Likeså.
(43)
Dommer Indreberg: Likeså.
(44)
Justitiarius Schei: Likeså.
(45)
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
dom:
2. |
Sakskostnader tilkjennes ikke for noen
instans. |