Formfriheten prinsipp

Hovedregelen i norsk rett er at partene kan inngå avtaler i den form som passer dem - muntlig eller skriftelig. Dette er ikke bare ren frihet. At det ikke er noen obligatorisk form, betyr at en person risikerer å bli bundet på nær sagt hvilken som helst måte - som kan tenkes konstruert som et disposivt utsagn. Da risikerer en å bli konfrontert med påstander om at atferden måtte oppfattes som dispositivt (at det var meningen å binde seg juridisk)