Hvem arver hvem?

Arvetreet viser deg hvordan arverekkefølgen er. Foto: Colourbox

Hvem som arver hvem, avgjøres av slektskap. Dette arvetreet viser greit hvem som skal arve den avdøde.

Hva kan du om arv? Ta arvequiz her!

Treets oppbygning
Treet er bygd opp slik at man først går til pkt 1 livsarvinger. Hvis det ikke er noen arvinger her, så går man videre til 2, og så videre:

All arv skal tømmes i første mulige gren. Har avdøde barn, får ikke avdødes søsken, tanter, foreldre osv. noe som helst.

Følger pilene: Arven følger pilene og nummerne, og stopper første sted det er arvinger. Arven deles likt mellom «like slektsledd».

Det vil si at hvis det for eksempel er to fettere
som arver avdøde, så arver de like mye.



Ektefelle, samboere eller testament?
Først må man sjekke om det finnes en ektefelle eller det er skrevet testament.

Ektefeller skal ha sin pliktdel på 1/4 av arven (kan begrenses til 4 G, noe som tilsvarer 281 000 kroner i 2009), eller 1/2 hvis man ikke har barn (kan begrenses til 6 G, ca 421 000 kroner i 2009).


Nye samboerregler
Nytt fra 1. juli 2009 er også at samboere med felles barn får arverett fra hverandre på lik linje med ektefeller.

Barn arver alt
Når avdøde har barn, barnebarn eller oldebarn som lever, arver denne grenen alt utenom det som går til ektefeller og/eller testamentsarvinger.

Arven fordeles likt mellom barna (eller deres arvinger). Barna har etter loven krav på 2/3 av arven (men kan begrenses til maks 1 million.)

Barn født i og utenfor ekteskap har samme arverett.

Foreldre, søsken m.m
Hvis det ikke finnes arvinger i gren 1, så går hele arven videre til gren 2, med mindre annet er bestemt i testament.

Alt går i utgangspunktet til foreldrene, og hvis disse er døde, går arven videre til søsken. Er disse døde, går den videre til avdødes nevøer og nieser, osv. Husk at «halvsøsken» har lik arverett som helsøsken.

Besteforeldre, tanter og onkler m.m
Hvis det ikke finnes arvinger i gren 2, går hele arven videre til gren 3. Start med besteforeldre, hvis de er døde, går man videre til tanter og onkler.

Er de døde, går arven videre til kusiner og fettere. Men der stopper det. Barn av kusiner og fettere har altså ikke arverett etter loven!

Staten arver
Ingen i treet? Hvis det ikke finnes slektninger i arvetreet etter avdøde, ei heller testament - ja da arver staten!

 

------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Samboere og familier med særkullsbarn, må skrive testament for å sikre hverandre. Men du kan ikke testamentere bort alt.

Ektefeller har automatisk arverett
Mellom ektefeller er reglene ganske klare. Ektefellen har krav på en fjerdedel av arven hvis du har barn, og halvparten av arven hvis du ikke har barn.

Barna dine skal ha minimum 2/3 av arven begrenset oppad til 1 million pr barn (livsarving).

Verre for samboere
For samboere er det mer komplisert og dere kan derfor møte en rekke økonomiske utfordringer dersom det skulle bli slutt eller om en av dere dør.

Derfor bør dere sikre dere gjennom ordentlige avtaler og sørge for å tegne et gjensidig testament som regulerer det økonomiske mellom dere.


Samboere med barn:
Fra 1. juli i 2009 får samboere med felles barn arverett etter hverandre. Tidligere er det barna som har arvet alt.

Den gjenlevende samboer får da rett på inntil 4G (G=folketrygdens grunnbeløp). Det tilsvarer for tiden 281.024 kroner.

For samboere som har barn, men ikke felles barn, som har vært samboende i fem år eller mer, blir det adgang til å fastsette i testament at den andre parten i forholdet skal ha rett til arv opp til 4G i folketrygden. Dette går foran eventuelle livsarvingers pliktdelsarv.

Samboere uten barn:
Samboere anses i lovverket som to enslige, og har ingen arverett etter hverandre uten testament i dag.

Hvis ingen av dere har barn, er det foreldrene som har arverett.

Du kan laste ned et forslag til oppsett av testament for samboere uten barn her.

Hva må testamentet inneholde?
Dere bør ta dere god tid til å sette opp et testament. Det bør være gjensidig slik at den ene ikke kan endre sitt testament uten at den andre vet det.

For at testamentet skal være gyldig, er det visse formelle krav som må oppfylles:
· testamentet skal være skriftlig og bevitnes av to vitner
· vitnene skal godkjennes av begge parter
· vitnene skal vite at det er et testament de underskriver
· både den som testamenterer og vitnene skal underskrive testamentet under hverandres tilstedeværelse.

Full arveavgift
Om dere er samboere uten felles barn, og har bodd sammen i under to år, må dere betale full arveavgift på arv fra hverandre.

Det vil si 8 prosent på arv mellom 470.000 og 800.000 kroner, og 15 prosent på arv utover dette. Har dere bodd sammen i mer enn to år, slipper dere arveavgift. Har dere felles barn, slipper dere også å betale arveavgift.


Testament med særeie
Dersom du ønsker å sikre at arven etter deg blir dine barns særeie, kan du skrive et testament med særeieklausul. Slik sikrer du at familiehytta eller familiejuvelene blir værende i familien, uavhengig av mulige skilsmisser.

Ektefellen kan likevel ikke gjøres helt arveløs: Har ektefellen din livsarvinger, har du krav på en minimumsarv på 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) som er totalt 281.024 kroner. Har ektefellen ikke livsarvinger, har du krav på 6 ganger grunnbeløpet som er totalt 421.536 kroner.
(I dag er 1 G= 70.256 kroner.)

Last ned forslag til oppsett av slikt testament her.

Samboeravtale
I tillegg til testamentet, bør samboere skrive en god samboeravtale når dere flytter sammen. Last ned forslag til samboeravtale her.