I 2007 vedtok EU direktivet om audiovisuelle medietjenester som blant annet innebærer at et land ikke kan forby alkoholreklame hvis en TV-stasjon sender fra et annet land. Siden har norske myndigheter jobbet febrilsk for å få et unntak når direktivet blir en del av EØS-avtalen.

Nå kan det norske totalforbudet mot alkoholreklame på TV stå for fall. I et møte med EU-kommisjonen for to uker siden fikk Norges EU-ambassadør klar beskjed om at Norge skal innføre direktivet så raskt som mulig, og et særskilt norsk fritak blir blankt avvist. Ifølge sentrale kilder skal Kommisjonen ha kommet med en «kraftig verbal irettesettelse», noe som er svært sjelden.

– Dette har vært en ekstremt vanskelig sak hele veien. Regjeringen vurderer nå hva den skal gjøre etter at EU-kommisjonen var så tøff i tilbakemeldingene. Spørsmålet er om vi må justere vår posisjon eller risikere å gå på et tap, innrømmer statssekretær i Utenriksdepartementet Erik Lahnstein (Sp).

Ingen særbehandling

Han peker på at flere EU-land ønsket samme unntak som Norge, men at alle medlemsstatene etter lange forhandlinger til slutt ble enige om dette direktivet.

– Da er det krevende å få fritak for Norge.

 

- Dette har vært en ekstremt vanskelig sak hele veien.
Statssekretær Erik Lahnstein (Sp)

Kilder i Kommisjonen sier til Aftenposten at siden alle de 27 EU-landene gikk med på dette direktivet, er det ikke snakk om å særbehandle Norge.

– Norge har somlet lenge nok, og vi har gjort det klart at det ikke kan fortsette. Norge kan ikke velge og vrake hvilke regler man vil innføre. Dette var også kontroversielt da det ble diskutert i EU, men man klarte å finne en løsning. Det må Norge innfinne seg med, sier kilden.

Ikke noe valg

I løpet av EØS-avtalens 16-årige historie har det vist seg svært vanskelig for Norge å få substansielle unntak fra EU-direktiver. I noen svært få tilfeller har man fått en utsettelse.

Finn Arnesen, professor ved Senter for Europarett ved Universitetet i Oslo, antar at Norge i praksis ikke vil ha noe annet valg enn å føye seg. EØS-avtalen åpner for å legge ned veto, men det er aldri blitt gjort.

– Trolig vil Norge hale ut tiden så lenge som mulig. Når det ikke går lenger, vil man beklage at det har tatt så lang tid og innføre direktivet. Veto vil neppe bli noe tema.

Rettede sendinger

Da EØS-avtalen ble inngått på begynnelsen av 1990-tallet, fikk Norge et unntak fra det såkalte TV-direktivet slik at man kunne forby alkoholreklame på TV. Rundt årtusenskiftet ble direktivet endret. Norge fikk da mulighet til også å forby alkoholreklame i såkalte rettede TV-sendinger. Det vil si at norske myndigheter kan stoppe slik reklame selv om den sendes fra et annet land så lenge TV-programmene er hovedsakelig beregnet på et norsk publikum. Det gjelder TV3 som sender fra London, men ikke CNN.

For tre år siden ble direktivet igjen endret, og det fikk da navnet «direktivet om audiovisuelle medietjenester». Der er det ikke lenger mulig å forby alkoholreklame som sendes fra et annet land.

– I denne saken har ikke Norge bare vært opptatt av å opprettholde forbudet mot alkoholreklame i TV, men vi har også ønsket å utvide det til andre distribusjonskanaler som internett. I tillegg har vi ønsket å utvide forbudet til å gjelde gambling, forteller Lahnstein.

Kommisjonen har sagt et klart nei til alt Norge har spurt om.

Opprørt

Anne-Karin Kolstad, generalsekretær i rusfeltets samarbeidsorgan Actis, er opprørt over at EU kan komme til å gravlegge det norske forbudet mot alkoholreklame.

– Dette forbudet har vært grundig forankret i EØS-avtalen, og norske myndigheter kan ikke gi etter for EUs krav.

KrF-leder Dagfinn Høybråten sier at forbudet er en viktig del av norsk alkoholpolitikk.

– Regjeringen må kreve unntak og tilpasninger; den har ikke ryggdekning fra Stortinget for å imøtekomme EUs krav.