Helt siden 264 f.Kr. hadde romerne vært i kamp med punerne fra Karthago i Nord-Afrika. Første punerkrig tok slutt 241 f.Kr. Andre punerkrig strakte seg fra 218 til 201 f.kr. Herfra husker vi hærføreren Hannibals elefanter. Tredje punerkrig varte fra 149 til 146 f.Kr., da romerne også senket den lengst overlevende greske bystaten Korinth. Dette ga viktig bakgrunnsmateriale til Vergils Aeneiden.
Vergils samtid var preget av borgerkrigene før det hele stabiliserte seg i keiserdømmet. Historien er som følger. År 60 f.Kr. deles makten og landområdene i Romerriket mellom Pompeius, Crassus og Julius Caesar i Det første triumvirat. Det romerske senatet var spilt ut på sidelinjen. Crassus fikk Syria, hvor han lider nederlag og blir drept. Mens Caesar erobrer flere landområder nordpå, blir Pompeius konsul og enehersker i Roma ved å alliere seg med senatet. Senater krever deretter at Caesar skal oppløse sin hær og nedlegge sitt embete. Deretter følger en borgerkrig mellom Caesar og Pompeius, hvor Caesar krysser Rubicon (Jacta est alea) og erobrer Roma og den italienske halvøy i år 46 f.Kr. Han rydder nå all motstand av veien, allierer seg med Cleopatra i Egypt, som han også får en sønn med, og blir diktator (princeps senatus) på livstid. 15. mars 44 f.Kr. (Idus Martiae) myrdes Caesar på trappen utenfor Pompeiusteateret på Marsmarken i Roma, hvor senatet da holdt til, av Cassius og Brutus nærmest med senatet i ryggen (Et tu Brute). Brutus var ikke Caesars sønn. Senatet overtar makten og gir morderne amnesti.
Octavian (63 f.Kr.-14 e.Kr.) var sønnesønn av Caesars søster og Caesars adoptivsønn og arving. Likevel gjør Marcus Antonius krav på tronen. I Det andre triumvirat deler Octavian, Antonius og Lepidus makten og riket mellom seg. Antonius inngår en allianse med Egypt og et forhold til Cleopatra. Etter seieren i slaget ved Actium 2. september 31 f.Kr., står Octavian igjen som enehersker. Antonius og Cleopatra tar gift året etter, og Egypt blir en romersk provins. Dette er for øvrig godt skildret i sin tids hittil dyreste film Cleopatra (1963) av Joseph L. Mankiewicz, med turtelduene Elisabeth Taylor og Richard Burton i hovedrollene. I år 27 f.Kr. får Octavian hedersnavnet Augustus av senatet, og tittelen pontifex maximus (den store brobygger). Dette ble innledningen til keiserdømmet og Pax Romana. Tittelen keiser eller tsar kommer av navnet Caesar.
Det var et utall av sekter, religiøse grupperinger og filosofiske retninger i Romerriket i senantikken. Augustin (354-430 e.Kr.) gjenspeiler denne overgangen, ved å konvertere fra manikeismen til kristendommen. Hvordan og hvorfor akkurat kristendommen som tanketradisjon og idésett, ispedd både den gammeltestamentlige, jødiske mytologien, nyplatonismen og stoisismen, vant fram og senere ble fritt utøvet i Romerriket under Konstantin, og statsreligion under Theodosius i 391 e.Kr., er et kapittel for seg. Man har ment at den utbredelse kristendommen fikk i riket skyldtes minst to forhold. Det at man drepte kristne martyrer offentlig virket helt klart mot sin hensikt, ettersom dette bare ga dem enda flere tilhengere. Dessuten må keiserne til slutt ha innsett at "If you can't beat them, join them", og i stedet alliert seg med de kristne for å ha dem under kontroll. Helt avgjørende for kristendommens seier og utbredelse i Romerriket og den vestlige verden, var også Konstantins seier over den hedenske Maxenius i Slaget ved Ponte Milvio i Roma i 312 e. Kr., slik at han ble keiser. Denne broa går over Tiberen, og ligger rett nord for Roma sentrum ved deltagerlandsbyen fra Sommer OL i 1960. Konstantin ble døpt på sitt dødsleie i 337 e.Kr.
Når det gjelder den romerske tenkningen, diktningen, kunsten og gudeverdenen, er det ikke stort mer å si enn at disse rett og slett var oversatte, latinske versjoner av de greske. Romerne så opp til grekerne på alle måter. Kun når det gjelder akveduktene og innen sitt juridiske system, kan romerne sies å ha skapt noe eget.